Fagpressenytt

I Norge, som i mange andre land i Europa, har det blitt satt i gang ulike programmer og initia- tiver for å stimulere den faglige aktiviteten innenfor helse, omsorg og forskning på eldre. Det betyr at fagfelt som geriatri og gerontologi - som ikke har vært spesielt attraktive for studenter - må revitaliseres. Disse fagene, som omhandler studiet av eldre og aldring på ulike nivåer og ut fra forskjellige problemstillinger, krever at flere grupper av helseprofesjoner og fageksperter samarbeider. Tverrfaglig samar- beid innenfor gerontofag er absolutt nødvendig for å kunne møte utfordringene som følger med eldrebølgen. Samtidig er det et stort behov for å gi grunnkompetanse om eldre på tvers av profesjoner, så tidlig som mulig i utdannings- løpet. Blant psykologer som jobber med eldre er det svært få som har spisskompetanse innenfor aldringspsykologi. Kompetanse for å jobbe med eldre tilbys normalt som spesialisering, men inngår knapt i grunnleggende utdanningspro- grammer. Blant de landene som har aldrings- psykologi som en del av grunnutdanningen, er USA, Canada og Australia (1). Ekspertene på området er enige om at denne trenden må endres. Tiden er inne for å kreve at psykologer får kompetanse på hele livsløpet med særlig fokus på eldre mennesker. Den manglende interessen for aldringspsykologi som fag og som arbeidsområde er imidlertid en stor ut- fordring. Det er et faktum at de fleste studentene innenfor de relevante profesjonene ikke har noen intensjon om å satse på en karriere med eldre og aldring som hovedfokus. Dessverre er psykologer og psykologistudenter også sterkt rammet av denne holdningen, som er en form for «alderisme» (2). Forskning viser at langt flere får interesse for å jobbe profesjonelt med denne delen av befolkningen dersom de tidlig i utdanningsløpet eksponeres for kunnskap om og praksis med eldre (3).

Teori og praksis om eldre for psykologistudenter:
eI ntr åmd omde ed l ld fetr aso Tmr oe mr sskøissert i innledningen innførte Institutt for psykologi ved Universite- tet i Tromsø et sammensatt program om eldre og aldring i profesjonsstudiet. Både Tromsø kommune, og senere også Balsfjord, Karlsøy og Harstad kommuner har støttet opp om prosjek- tet. Opplegget er i tråd med internasjonale øn- sker om å tilby undervisning om eldre i grunn- utdanningen for psykologer, og er i tråd med samhandlingsreformen i Norge (St. meld. Nr. 47, 2008-2009).
KTeoorrti bo emskalrdivrienlgssep asyvk oinlonghi osladmett praksis med eldre mennesker i førstelinjetjeneste er innført på profesjonsstudiets tredje år. Teorikompo- nenten omfatter metodikk, basale begreper om aldring, kunnskap om normale endringer av vitale funksjoner knyttet til sansing og kogni- sjon i alderdommen, samt om patologiske til- stander med særlig vekt på demens. Videre får studentene innsyn i helsefaktorer som påvirker aldring og ulike former for evaluering og utred- ning av eldre. Sosiale aspekter på individnivå som omhandler arbeid og pensjon er tatt med i programmet sammen med overordnede temaer som eldrepolitikk og eldreomsorg i Norge. Etter at rundt 60 prosent av forelesnin