Første steg
08.03.2024
Bare halvparten av barnehagelærerne får tatt ut sine lovpålagte fire timer plantid i uka, viser undersøkelse.
Barnehagelærere møter i dag utfordringer med hensyn til flere oppgaver, travle dager og dårlig samvittighet for barna de skulle gitt mer tid (KS, 2019, s. 36). For å dykke dypere inn i denne problematikken har jeg skrevet masteroppgave om en liten, men viktig del av barnehagelæreres arbeid, nemlig planleggingstiden. I denne artikkelen presenteres noen av hovedfunnene fra masteroppgaven (Helletun, 2022). Det dreier seg i stor grad om opplevelsen av ikke å bli ferdig med det faglige arbeidet som skal gjøres i planleggingstiden, forkortet videre som plantid.
METODE
Masteroppgaven bygger på en mixed methods-studie, med empiri innhentet i form av spørreskjema. Spørreskjemaet hadde både spørsmål hvor informantene måtte velge mellom faste svaralternativer, og spørsmål hvor de svarte med egne ord. Dette bidro til at jeg kunne finne konkrete svar i form av prosentfordelinger, og mer utfyllende svar der informantene delte sine erfaringer med egne ord. Spørreskjemaet ble sendt ut til alle barnehager i en kommune på Sør-Vestlandet, og 96 barnehagelærere fra 37 barnehager valgte å svare.
I denne artikkelen presenterer jeg funn som sier noe om hvor mye plantid barnehagelærerne i undersøkelsen har, hvor mye plantid de normalt tar ut hver uke, om de blir ferdige med alt de skal, og om de bruker fritid eller tid de skulle vært med barna, for å gjøre planleggingsarbeid.
PLANTID I HISTORIEN
Barnehagen har endret seg drastisk siden de fire timene plantid ble innført på syttitallet og plantiden ble brukt hjemme på kjøkkenbordet (Greve et al. 2014, s. 123). En av endringene som utmerker seg, er at det barnehagelærerne skal bruke plantiden til i dag, er et resultat av føringer fra alt fra barnehageloven og rammeplanen til barnehageeier og styrer. I Kunnskapsdepartementets rapport om barnehagelærerrollen (2018) trekkes det frem at barnehagelærernes autonomi er under press, fordi styringen ovenfra er stor. Dette fører til at barnehagelærerne i mindre grad har mulighet til å forme sin egen arbeidshverdag og å ta hensyn til egne ønsker for arbeidet.
FIRE TIMER PLANTID
Sentrale forbundsvise særavtaler sier at barnehagelæreres plantid skal være på minst fire timer i uka (KF 2022). Den enkelte s
Gå til medietMETODE
Masteroppgaven bygger på en mixed methods-studie, med empiri innhentet i form av spørreskjema. Spørreskjemaet hadde både spørsmål hvor informantene måtte velge mellom faste svaralternativer, og spørsmål hvor de svarte med egne ord. Dette bidro til at jeg kunne finne konkrete svar i form av prosentfordelinger, og mer utfyllende svar der informantene delte sine erfaringer med egne ord. Spørreskjemaet ble sendt ut til alle barnehager i en kommune på Sør-Vestlandet, og 96 barnehagelærere fra 37 barnehager valgte å svare.
I denne artikkelen presenterer jeg funn som sier noe om hvor mye plantid barnehagelærerne i undersøkelsen har, hvor mye plantid de normalt tar ut hver uke, om de blir ferdige med alt de skal, og om de bruker fritid eller tid de skulle vært med barna, for å gjøre planleggingsarbeid.
PLANTID I HISTORIEN
Barnehagen har endret seg drastisk siden de fire timene plantid ble innført på syttitallet og plantiden ble brukt hjemme på kjøkkenbordet (Greve et al. 2014, s. 123). En av endringene som utmerker seg, er at det barnehagelærerne skal bruke plantiden til i dag, er et resultat av føringer fra alt fra barnehageloven og rammeplanen til barnehageeier og styrer. I Kunnskapsdepartementets rapport om barnehagelærerrollen (2018) trekkes det frem at barnehagelærernes autonomi er under press, fordi styringen ovenfra er stor. Dette fører til at barnehagelærerne i mindre grad har mulighet til å forme sin egen arbeidshverdag og å ta hensyn til egne ønsker for arbeidet.
FIRE TIMER PLANTID
Sentrale forbundsvise særavtaler sier at barnehagelæreres plantid skal være på minst fire timer i uka (KF 2022). Den enkelte s
