Norsk Landbruk
28.05.2026
SVERIGE: I alt fra dyrking av høstraps, grønnsaker, frukt, og høstkorn har tilgangen på effektive plantevernmidler blitt så lav at det er en reell
... risiko for at produksjonen avvikles og flyttes til land der effektive plantevernmidler fortsatt er tillatt.
Over hele Europa, og spesielt i Skandinavia, fases plantevernmidler ut, uten at nye midler kommer til. Færre, og i mange tilfeller bare ett gjenværende virkestoff, øker risikoen for utvikling av resistens i skadegjørerne. Og verre skal det bli, ifølge en svensk rapport.
Det har vært en kontinuerlig utfasing av virkestoffer til plantevernmidler siden den nye EU-forordningen trådte i kraft i 2009. Forordningen krever at godkjenningen i større grad skal utgå fra et føre-var prinsipp for å beskytte helse og miljø.
I flere tilfeller har kravene for godkjenning økt, slik at virkestoffer har blitt forbudt, selv om det ikke er noe ny dokumentert risiko med dem. Effekten av dette har vært at mange eldre virkestoffer har blitt faset ut, uten at det har vært noe erstatning for dem.
Hittil har dette gått relativt bra, men nå begynner antallet virkestoffer å nærme seg kritisk nivå i flere produksjoner i landbruket. I Norge ble problemstillingen løftet fram i et stort fagmøte for grøntprodusenter 7. januar, i tillegg til at det ble tatt opp i et brev til landbruksministeren i fjor høst.
SVÆRT SÅRBAR SITUASJON
I Sverige har de imidlertid kommet enda noen hakk lenger, for i en rapport som ble publisert i fjor høst dokumenterer Växtskyddsrådet hva som skjer når plantevernmidler forsvinner, uten at det kommer noen erstatning.
Växtskyddsrådet består av en rekke organisasjoner (se faktaboks) og arbeider for at det skal finnes bærekraftige og effektive metoder slik at svenske bønder kan håndtere ugress, sopp og skadegjørere i produksjonen sin, med minst mulig risiko for helse og miljø.
Rapporten «Tillgång till växtskydd i dag och framover» viser at tilgangen på plantevernmidler allerede i dag har betydelige mangler og er svært sårbart.Så mange midler faset ut at svenske planteprodusenter mangler alternativer og mangler midler å bytte på for å hindre at skadegjørere og ugress utvikler resistens mot de få midlene som er igjen.
I rapporten går de gjennom de ulike produksjonene der situasjonen er mest akutt.
ALS-RESISTENSEN VOKSER
I det siste tiåret har ugraset åkerrevehale etablert seg i Sør-Sverige og dette er et av de vanskeligste ugrasene å bekjempe. Det er kjent for raskt å utvikle resistens mot ugrasmidler om de blir utsatt for samme virkemekanisme over tid, og med mye åkerrevehale kan avlingen av høsthvete halveres.
Flere åkerrevehale-populasjoner i Sverige har utviklet resistens mot ALS-hemmere som vi finner i populære lavdosemidler som Express. Dette innebærer at en hel gruppe ugrasmidler, som tidligere har vært de viktigste ugrasmidl
Gå til medietOver hele Europa, og spesielt i Skandinavia, fases plantevernmidler ut, uten at nye midler kommer til. Færre, og i mange tilfeller bare ett gjenværende virkestoff, øker risikoen for utvikling av resistens i skadegjørerne. Og verre skal det bli, ifølge en svensk rapport.
Det har vært en kontinuerlig utfasing av virkestoffer til plantevernmidler siden den nye EU-forordningen trådte i kraft i 2009. Forordningen krever at godkjenningen i større grad skal utgå fra et føre-var prinsipp for å beskytte helse og miljø.
I flere tilfeller har kravene for godkjenning økt, slik at virkestoffer har blitt forbudt, selv om det ikke er noe ny dokumentert risiko med dem. Effekten av dette har vært at mange eldre virkestoffer har blitt faset ut, uten at det har vært noe erstatning for dem.
Hittil har dette gått relativt bra, men nå begynner antallet virkestoffer å nærme seg kritisk nivå i flere produksjoner i landbruket. I Norge ble problemstillingen løftet fram i et stort fagmøte for grøntprodusenter 7. januar, i tillegg til at det ble tatt opp i et brev til landbruksministeren i fjor høst.
SVÆRT SÅRBAR SITUASJON
I Sverige har de imidlertid kommet enda noen hakk lenger, for i en rapport som ble publisert i fjor høst dokumenterer Växtskyddsrådet hva som skjer når plantevernmidler forsvinner, uten at det kommer noen erstatning.
Växtskyddsrådet består av en rekke organisasjoner (se faktaboks) og arbeider for at det skal finnes bærekraftige og effektive metoder slik at svenske bønder kan håndtere ugress, sopp og skadegjørere i produksjonen sin, med minst mulig risiko for helse og miljø.
Rapporten «Tillgång till växtskydd i dag och framover» viser at tilgangen på plantevernmidler allerede i dag har betydelige mangler og er svært sårbart.Så mange midler faset ut at svenske planteprodusenter mangler alternativer og mangler midler å bytte på for å hindre at skadegjørere og ugress utvikler resistens mot de få midlene som er igjen.
I rapporten går de gjennom de ulike produksjonene der situasjonen er mest akutt.
ALS-RESISTENSEN VOKSER
I det siste tiåret har ugraset åkerrevehale etablert seg i Sør-Sverige og dette er et av de vanskeligste ugrasene å bekjempe. Det er kjent for raskt å utvikle resistens mot ugrasmidler om de blir utsatt for samme virkemekanisme over tid, og med mye åkerrevehale kan avlingen av høsthvete halveres.
Flere åkerrevehale-populasjoner i Sverige har utviklet resistens mot ALS-hemmere som vi finner i populære lavdosemidler som Express. Dette innebærer at en hel gruppe ugrasmidler, som tidligere har vært de viktigste ugrasmidl
