Fagpressenytt

I DAG ER NORGE det siste industrilandet som forbyr dyrking og forskning på industriell hamp. - Årsaken til forbudet handler om at man valgte å ikke skille mellom ulike varianter av cannabisplanten i lovverket, men definerte alle typer som narkotika, forteller Øyvind Ørbeck Sørheim, administrerende direktør i Norges Vel, en av flere organisasjoner som har tatt til orde for å oppløse forbudet.
Hamp var en av de første bastfibrene som ble spunnet til tekstil og var grunnleggende for norsk sjøfart i form av rep og seil. På et tidspunkt var det påbud for norske bønder å dyrke hamp. Da hamp ble forbudt i Norge i 1965 hadde allerede oljebaserte fibre gjort sitt inntog og erstattet hamp. Få gjorde et stort nummer av det.
ETTER AT LAND etter land har oppløst forbudene har hampdyrking vært i sterk vekst. Potensialet til fibret er enormt - planten er voksevillig, og fibret er hardført og miljøvennlig med utallige bruksområder. Mens andre land på nytt må bygge kompetanse på dyrking og foredling, har Kina aldri hatt et forbud og er i dag verdensledende på hampproduksjon. I Europa er også dyrking av hamp i stor vekst, hvor Frankrike i dag står for 70 prosent av hampproduksjonen. I USA er det stor optimisme rundt hampdyrking etter at forbudet opphørte for snaue tre år siden. Optimismen skyldes fibrenes bærekraftspotensiale, men også fordi det har tiltrukket seg en ny bølge av yngre bønder, i et ellers aldrende arbeidsmiljø. Her blir hamp omtalt som «the gateway crop» på folkemunne. Så hvorfor er det stadig forbudt her?
- Norge har ikke fulgt med i timen på hva som skjer rundt oss på dette feltet, sier Øyvind Ørbeck Sørheim. - Det er snart 12 år siden d