Ren Mat
07.12.2021
Allerede for 3-4000 år siden ble det farget med planter. På 1200-tallet måtte en gå åtte år i lære for å kalle seg farger. Du kan bidra til å holde den stolte tradisjonen i live hjemme ved kjøkkenbenken.
Å FARGE MED PLANTER er bundet til en veldig gammel tradisjon. Å gå ut i naturen med floraen i kurven er en fin ting å gjøre på søndagsturen. Mange av de vanligste fargeemnene finner vi i nærområdet vårt, eller vi kan plukke bladene fra bjørka på tunet.
Vi vet at det for 3-4000 år siden ble farget med planter. I Kina, India og Egypt ble det hovedsakelig farget blått og rødt. Den flotte purpurfargen ble utvunnet av en liten kjertel i en snegle og det gikk med 5 til 10 000 snegler for å få nok fargestoff til en kilo ull. Dette var en vanskelig prosess, og fargen ble veldig dyr og naturlig nok bare for de rike.
I det 13. århundre vet vi det var profesjonelle fargere i Europa, først og fremst i Tyskland og Frankrike. De strengeste reglene hadde de i Frankrike. En farger måtte gå i lære i fire år og så avlegge en prøve, så jobbe fire år som svenn. Først da kunne en avlegge mesterprøven.
I København kom det også fargere, men de klarte seg ikke så bra. Der var ikke de samme reglene om utdannelse. I Norge/Danmark ble det bedre på 1700 tallet. De fleste gamle bøker om plantefarging kom også på denne tiden. I 1768 kom det ut en betydningsfull bok:
Fullstendig Fruentimmer-Farve-Bok. Dette regnes som et pålitelig verk, og flere bøker senere har nok tatt utgangspunkt i denne. I 1843 kom det ut en fargebok i Christiania, også hovedsaklig med oppskrifter fra tidligere bøker. Den fargen det står mest om i de gamle bøkene er blåfargen.
VAIDPLANTEN er den eldste planten man utvant blått fra i Europa. Det er funnet frø fra vaidplanten på gamle bosettinger fra jernalderen. Men det er mye
Gå til medietVi vet at det for 3-4000 år siden ble farget med planter. I Kina, India og Egypt ble det hovedsakelig farget blått og rødt. Den flotte purpurfargen ble utvunnet av en liten kjertel i en snegle og det gikk med 5 til 10 000 snegler for å få nok fargestoff til en kilo ull. Dette var en vanskelig prosess, og fargen ble veldig dyr og naturlig nok bare for de rike.
I det 13. århundre vet vi det var profesjonelle fargere i Europa, først og fremst i Tyskland og Frankrike. De strengeste reglene hadde de i Frankrike. En farger måtte gå i lære i fire år og så avlegge en prøve, så jobbe fire år som svenn. Først da kunne en avlegge mesterprøven.
I København kom det også fargere, men de klarte seg ikke så bra. Der var ikke de samme reglene om utdannelse. I Norge/Danmark ble det bedre på 1700 tallet. De fleste gamle bøker om plantefarging kom også på denne tiden. I 1768 kom det ut en betydningsfull bok:
Fullstendig Fruentimmer-Farve-Bok. Dette regnes som et pålitelig verk, og flere bøker senere har nok tatt utgangspunkt i denne. I 1843 kom det ut en fargebok i Christiania, også hovedsaklig med oppskrifter fra tidligere bøker. Den fargen det står mest om i de gamle bøkene er blåfargen.
VAIDPLANTEN er den eldste planten man utvant blått fra i Europa. Det er funnet frø fra vaidplanten på gamle bosettinger fra jernalderen. Men det er mye
