Første steg
07.10.2016
Kjetil Steinsholt er lekens forkjemper og elsker å provosere med sine pedagogiske rampestreker. Mest av alt angrer pedagogikkprofessoren på diagnosene han har gitt barn.
Med stortingsmeldingen om barnehager under armen setter han seg ned ved bordet. Tar av seg den svarte jakka han har over den grå og blåstripete genseren. Heller i et glass vann. Må bare få si det første han har på tunga:
- Barn har krav på oppvekstvilkår som setter dem i stand til å utfolde sine muligheter og delta i eget liv med sin egen «stemme». Barn skal høres. Dette krever at vi lytter til barna.
Han sender et A4-ark over bordet med hans tanker om barns rettigheter. Som å forsikre meg om hvor viktig det er å få det med.
BARNS RETTIGHETER
- Barnekonvensjonen er ikke opptatt av at barn skal lære å ha en mening, lære å lytte til andre, lære å vente på tur, lære å respektere andre og være lojale for beslutninger som ikke går deres vei. Dette er pedagogiske prosjekter. Barn skal ikke trenes eller læres opp til noe som kommer. Barns deltakelse er fra en rettighetsvinkel ikke læring men innflytelse, medbestemmelse og selvbestemmelse her og nå, sier Kjetil Steinsholt engasjert, men dempet. Han er omtalt som en som driver med pedagogiske rampestreker. Og sier selv han liker å pirke borti etablerte sannheter i pedagogikk- og barnehagefeltet. Han har sterke meninger om den nye barnehagemeldingen, men holder seg helst unna media. Han er tømmerhuggeren fra Ås som ved en tilfeldighet endte opp som professor i pedagogikk ved NTNU. På 25 år har han skrevet utallige tekster og over 25 bøker. Den siste, Motstrøms, kom i år.
BARNEHAGEN BLIR DIAGNOSEFELT
Den nye stortingsmeldingen har skapt et barnehageopprør og debatt om barnehagens innhold.
- Barnehagen blir et laboratoriefelt der de skal prøve ut nye læreformer og legitimere dem gjennom én bestemt type forskning. Barnehagen blir et øvingsfelt som tester teorier og metoder for at barna raskest mulig skal bli voksne. Dette er skummelt, sier Kjetil Steinsholt, og blar i den nye barnehagemeldingen Tid for lek og læring. Han er ikke overrasket over innholdet, men er tydelig i sin dom:
- I den nye stortingsmeldingen er leken alltid knyttet til noe annet enn lek, som tall, læring og utvikling. Leken skal ha en bestemt funksjon. Jeg mener leken bør være en formålsløs aktivitet. Barn leker fordi de vil leke, ikke lære noe, sier Steinsholt.
Han trekker paralleller til Finn 5 feil-oppgaven i Donaldbladene foreldrene hans kjøpte til sønnene sine da de vokste opp i Ås.
BARNEHAGENS EGENVERDI
- I dag er målet å finne feil på barna. Gjerne fem. Vi bør heller ha fokus på hva de
Gå til mediet- Barn har krav på oppvekstvilkår som setter dem i stand til å utfolde sine muligheter og delta i eget liv med sin egen «stemme». Barn skal høres. Dette krever at vi lytter til barna.
Han sender et A4-ark over bordet med hans tanker om barns rettigheter. Som å forsikre meg om hvor viktig det er å få det med.
BARNS RETTIGHETER
- Barnekonvensjonen er ikke opptatt av at barn skal lære å ha en mening, lære å lytte til andre, lære å vente på tur, lære å respektere andre og være lojale for beslutninger som ikke går deres vei. Dette er pedagogiske prosjekter. Barn skal ikke trenes eller læres opp til noe som kommer. Barns deltakelse er fra en rettighetsvinkel ikke læring men innflytelse, medbestemmelse og selvbestemmelse her og nå, sier Kjetil Steinsholt engasjert, men dempet. Han er omtalt som en som driver med pedagogiske rampestreker. Og sier selv han liker å pirke borti etablerte sannheter i pedagogikk- og barnehagefeltet. Han har sterke meninger om den nye barnehagemeldingen, men holder seg helst unna media. Han er tømmerhuggeren fra Ås som ved en tilfeldighet endte opp som professor i pedagogikk ved NTNU. På 25 år har han skrevet utallige tekster og over 25 bøker. Den siste, Motstrøms, kom i år.
BARNEHAGEN BLIR DIAGNOSEFELT
Den nye stortingsmeldingen har skapt et barnehageopprør og debatt om barnehagens innhold.
- Barnehagen blir et laboratoriefelt der de skal prøve ut nye læreformer og legitimere dem gjennom én bestemt type forskning. Barnehagen blir et øvingsfelt som tester teorier og metoder for at barna raskest mulig skal bli voksne. Dette er skummelt, sier Kjetil Steinsholt, og blar i den nye barnehagemeldingen Tid for lek og læring. Han er ikke overrasket over innholdet, men er tydelig i sin dom:
- I den nye stortingsmeldingen er leken alltid knyttet til noe annet enn lek, som tall, læring og utvikling. Leken skal ha en bestemt funksjon. Jeg mener leken bør være en formålsløs aktivitet. Barn leker fordi de vil leke, ikke lære noe, sier Steinsholt.
Han trekker paralleller til Finn 5 feil-oppgaven i Donaldbladene foreldrene hans kjøpte til sønnene sine da de vokste opp i Ås.
BARNEHAGENS EGENVERDI
- I dag er målet å finne feil på barna. Gjerne fem. Vi bør heller ha fokus på hva de
