Demens & Alderspsykiatri
07.12.2016
Mormor bor på en skjermet demensavdeling på et sykehjem i Oslo. Hun er 96 år og har sannsynligvis ikke så lenge igjen å leve. I de siste årene har demenssykdommen utviklet seg, og det er en god stund siden hun kjente igjen noen av oss i familien. Hun kommuniserer stadig dårligere, så det er ikke lenger noen vits i å spørre henne om hun har vondt noe sted eller har andre plager. Jeg tror ikke hun
...har mye smerte, og hun sitter ganske rolig i rullestolen sin. Mormors opplevelse er ikke enestående, og min opplevelse er ikke enestående. Mange sykehjemsbeboere har det slik, og mange pårørende opplever å se en de er glad i bli dårligere og dårligere.
I en sånn situasjon ønsker vi alle bare at den vi er glad i skal få en best mulig siste tid - uten smerter, uten for mye uro og angst. Og her kommer selvfølgelig lindrende behandling og omsorg inn i bildet. Pasienter med demens trenger lindrende behandling - som alle andre pasientgrupper ved livets slutt - men har til nå ikke fått det i tilstrekkelig grad.
Noen ganger får man forske på temaer som oppleves som ekstra viktig for en selv, og sånn har det vært med prosjektet «Evaluering av tjenestetilbudet til personer med behov for lindrende behandling og omsorg». På oppdrag fra Helsedirektoratet har SINTEF gjennomført denne evalueringen. I studien la vi særlig vekt på å vurdere innhold, kvalitet og tilgjengelighet til slike tilbud. Ett av områdene vi spesielt var bedt om å se nærmere på var omsorgen ved livets slutt for pasienter med demens - altså hvordan omfattes denne pasientgruppen av det lindrende tjenestetilbudet som eksisterer i dag? Og ikke minst, hvordan bør denne omsorgen organiseres i det videre?
Data i evalueringen ble samlet inn både gjennom intervjuer med tjenesteutøvere og gjennom spørreundersøkelser. I tillegg innhentet vi registerdata fra Norsk pasientregister for å si noe om hvilke pasientgrupper som får særskilt organisert palliasjon i spesialisthelsetjenesten.
I intervjuene snakket vi blant annet med ansatte i sykehjem. De fleste av pasientene med alvorlig grad av demens bor på sykehjem, og de kommer til å avslutte livet der. Vi intervjuet også ansatte som jobber på palliative enheter og palliative team i sykehus, blant annet om pasientgrunnlaget der og hvordan de samhandler med andre deler av tjenestene. I spørreundersøkelsene svarte blant annet ledere i hjemmetjenesten og i sykehjem, samt kommun
Gå til medietI en sånn situasjon ønsker vi alle bare at den vi er glad i skal få en best mulig siste tid - uten smerter, uten for mye uro og angst. Og her kommer selvfølgelig lindrende behandling og omsorg inn i bildet. Pasienter med demens trenger lindrende behandling - som alle andre pasientgrupper ved livets slutt - men har til nå ikke fått det i tilstrekkelig grad.
Noen ganger får man forske på temaer som oppleves som ekstra viktig for en selv, og sånn har det vært med prosjektet «Evaluering av tjenestetilbudet til personer med behov for lindrende behandling og omsorg». På oppdrag fra Helsedirektoratet har SINTEF gjennomført denne evalueringen. I studien la vi særlig vekt på å vurdere innhold, kvalitet og tilgjengelighet til slike tilbud. Ett av områdene vi spesielt var bedt om å se nærmere på var omsorgen ved livets slutt for pasienter med demens - altså hvordan omfattes denne pasientgruppen av det lindrende tjenestetilbudet som eksisterer i dag? Og ikke minst, hvordan bør denne omsorgen organiseres i det videre?
Data i evalueringen ble samlet inn både gjennom intervjuer med tjenesteutøvere og gjennom spørreundersøkelser. I tillegg innhentet vi registerdata fra Norsk pasientregister for å si noe om hvilke pasientgrupper som får særskilt organisert palliasjon i spesialisthelsetjenesten.
I intervjuene snakket vi blant annet med ansatte i sykehjem. De fleste av pasientene med alvorlig grad av demens bor på sykehjem, og de kommer til å avslutte livet der. Vi intervjuet også ansatte som jobber på palliative enheter og palliative team i sykehus, blant annet om pasientgrunnlaget der og hvordan de samhandler med andre deler av tjenestene. I spørreundersøkelsene svarte blant annet ledere i hjemmetjenesten og i sykehjem, samt kommun
