NNN-arbeideren
24.05.2019
Etter 12 år som forbundsleder i NNN gikk Jan-Egil Pedersen (64) av i vår. Til høsten starter en ny epoke i pølsemakerens liv.
- Nå er det på tide å reise hjem. Jeg har nesten ikke vært hjemme på 14 år, vet du, sier han lavmælt da vi møter han over en lunsj på uterestauranten Fyret på Youngstorget i Oslo. Under tvil, og med en skeptisk mine, bestiller han en hamburger etter en lang utspørring av hva slags kjøtt de bruker.
- Man vet aldri hva slags kjøtt de bruker i hamburgerne. Derfor spør jeg alltid om det før jeg bestiller, sier han med den største selvfølgelighet.
Noe vi andre kanskje aldri tenker på. Men så er de fleste av oss heller ikke pølsemakere med fagbrev. Mon tro om han er like kresen i matveien på hjemmebane, tenker jeg. Det er som han leser tankene mine.
- Jeg lager ikke mye mat selv, altså. Hjemme er det kona Marit som står for matlagingen. Men det hender jeg lager mat ved spesielle anledninger, sier han.
Og presiserer at han lager mat i leiligheten på Tøyen som han bor i fra mandag til fredag. Han har pendlet mellom Porsgrunn og Oslo i 14 år, men da de to sønnene var små, jobbet han på slakteriet i Telemark.
- Jeg har prøvd å følge opp barna så mye som mulig, og nå er jeg så heldig at jeg også har barnebarn, forteller han og smiler stolt.
Sindig kar
Det er en rolig og sindig kar med sølvmanke og snille øyne som sitter foran meg. En aktiv lytter som er fullstendig tilstede i samtalen. Selv om det til tider er travelt og mye stress, har han alltid vært glad i å bruke kroppen. Han går mye, helst en time hver dag. Til høsten får han god tid.
- Da starter en ny fase i livet. Det ser jeg frem til, sier han og sjekker hamburgeren som blir servert og løfter litt på brødet. Han er over gjennomsnittlig interessert i mat, og når han får kjøtt eller fisk, vil han vite hvor den kommer fra og hvor og hvordan den er tilberedt. Antageligvis en yrkesskade.
Jeg blir overrasket over hvor standhaftig han er. Jeg tør nesten ikke tenke på hvordan samtalen med servitøren hadde vært om vi hadde bestilt pølser. For det er altså pølsemaker og kjøttskjærer som er Pedersens yrke. Å lage pølser er jo som kjent i slekt med å lage journalistikk og politikk - alt sammen blir til på så underlig vis at det kan være like greit og ikke vite hvordan.
Lang yrkeskarriere
Det var ikke mange som ble overrasket den gang Pedersen ble fagforeningstopp i LO. Han begynte å gå med avisen allerede som 13-åring, og fortsatte fram til han fikk sommerjobb i pølsemakeriet. Her fikk han rett og slett blod på tann og etter hvert ble det jobb i pølsemakeriet.
Pedersen var skolelei, men tok fagbrev i pølsemake
Les opprinnelig artikkel- Man vet aldri hva slags kjøtt de bruker i hamburgerne. Derfor spør jeg alltid om det før jeg bestiller, sier han med den største selvfølgelighet.
Noe vi andre kanskje aldri tenker på. Men så er de fleste av oss heller ikke pølsemakere med fagbrev. Mon tro om han er like kresen i matveien på hjemmebane, tenker jeg. Det er som han leser tankene mine.
- Jeg lager ikke mye mat selv, altså. Hjemme er det kona Marit som står for matlagingen. Men det hender jeg lager mat ved spesielle anledninger, sier han.
Og presiserer at han lager mat i leiligheten på Tøyen som han bor i fra mandag til fredag. Han har pendlet mellom Porsgrunn og Oslo i 14 år, men da de to sønnene var små, jobbet han på slakteriet i Telemark.
- Jeg har prøvd å følge opp barna så mye som mulig, og nå er jeg så heldig at jeg også har barnebarn, forteller han og smiler stolt.
Sindig kar
Det er en rolig og sindig kar med sølvmanke og snille øyne som sitter foran meg. En aktiv lytter som er fullstendig tilstede i samtalen. Selv om det til tider er travelt og mye stress, har han alltid vært glad i å bruke kroppen. Han går mye, helst en time hver dag. Til høsten får han god tid.
- Da starter en ny fase i livet. Det ser jeg frem til, sier han og sjekker hamburgeren som blir servert og løfter litt på brødet. Han er over gjennomsnittlig interessert i mat, og når han får kjøtt eller fisk, vil han vite hvor den kommer fra og hvor og hvordan den er tilberedt. Antageligvis en yrkesskade.
Jeg blir overrasket over hvor standhaftig han er. Jeg tør nesten ikke tenke på hvordan samtalen med servitøren hadde vært om vi hadde bestilt pølser. For det er altså pølsemaker og kjøttskjærer som er Pedersens yrke. Å lage pølser er jo som kjent i slekt med å lage journalistikk og politikk - alt sammen blir til på så underlig vis at det kan være like greit og ikke vite hvordan.
Lang yrkeskarriere
Det var ikke mange som ble overrasket den gang Pedersen ble fagforeningstopp i LO. Han begynte å gå med avisen allerede som 13-åring, og fortsatte fram til han fikk sommerjobb i pølsemakeriet. Her fikk han rett og slett blod på tann og etter hvert ble det jobb i pølsemakeriet.
Pedersen var skolelei, men tok fagbrev i pølsemake
