Publisert tirsdag 29. august 2023 - 09:10 Oppdatert tirsdag 29. august 2023 - 10:36 Del på e-post
Dette er en kronikk. Meninger i teksten er skribentens egne.
Bistandskonsulent i Scanteam
Politikere og alle andre ønsker at bistanden skal få best mulige resultater, og at bistandspenger skal komme frem til mottakere og bistandsprogrammers deltakere.
Det er grunnen til at det er innført en nulltoleranse for korrupsjon.
Rent umiddelbart synes det derfor å være innlysende å tenke at om man lykkes med å bekjempe korrupsjon i bistanden, vil man fremme gode resultater. Men fungerer korrupsjonsbekjempelse alltid slik?
Dessverre gjør det ikke det. For mens man selvsagt skal slå hardt ned på alle former for korrupsjon, er ikke frys og full stans i bistanden en rimelig reaksjon når «mangelfulle» bilag oppdages.
Eksempelet i denne kronikken er bare et av mange der organisasjoner på grasrota har opplevd frys.
Mangler helhetlig tenkning
Transparency International beskriver korrupsjon som noe som skaper fattigdom, sosial marginalisering og politisk nepotisme, truer rettsstaten, demokratiet og menneskerettighetene, undergraver godt styresett, billighet og sosial rettferdighet, vrir konkurransen, hindrer økonomisk utvikling og utgjør en fare for stabiliteten i demokratiske institusjoner og samfunnets moralske grunnlag. Med andre ord et samfunnsonde man bør bekjempe.
Så hvordan bekjempes korrupsjon i bistanden fra Norads side?
I 2020 ble en ekstern evaluering av Norads antikorrupsjonsinnsats publisert. Denne fant at Norad ikke har en helhetlig tenkning rundt hvordan de skal jobbe med nulltoleranseprinsippet.
Mens det er satt opp svært systematisk ettergåelse av alle midler som går gjennom frivillige organisasjoner, foretas det ikke samme type gjennomgang og ettergåelse av for eksempel FN-organisasjoner, selv om bistanden til slike multilaterale organisasjoner utgjør over halvparten av all norsk bistand (51 prosent i 2022, ifølge Norad).
Evalueringen slår også fast at ettergåelsen av frivillige organisasjoner har ført til at Norads sanksjonsmønster har negative konsekvenser for bistandens resultater. Dette gjelder særlig bruken av frys, altså all stans i pågående programmer, ved enhver mistanke om misligheter.
Den konkluderer videre med at Norad ensidig fokuserer på negative sanksjoner, mens det optimale ville vært å støtte kapasitetsbygging for forebygging.
Konsekvensene på bakken
Som bistandskonsulent har jeg møtt lokale organisasjoner i mange ulike land som har kjent Norads nulltoleranse-sanksjoner på kroppen.
Det siste eksempelet er et prosjekt langt utenfor allfarvei i et fattig land i Afrika med en estimert uformell sektor på 42 prosent. Prosjektet har som mange andre gjort FNs bærekraftsagendas slagord «leave no-one behind» til sitt.
Her holder de som vi ikke vil la bli igjen, til inne i skogen, en mange
