Fysioterapeuten
06.05.2020
I skyggen av diskusjoner om økonomiske krav og stengte klinikker, jobber lungefysioterapeuter landet over tett på covid-19-pasienter.
DE SKIFTER til smittevernutstyr opptil flere ganger om dagen. Er tett på alvorlig syke covid19-pasienter og ser hvor alvorlig sykdommen kan være.
På fritiden tar de strenge forholdsregler. De er minst mulig ute, besøker ikke familie og venner og bruker tiden til å oppdatere seg faglig.
På de neste sidene møter du fire av dem som er på post for Norge i korona-krisen.- Det er dugnadsånden som dominerer på sykehuset nå. Vi står i krigen, og vi står støtt sammen. Vi har det fint på jobb og fokuset er på å hjelpe pasienter og helsevesenet.
Jeg er ikke redd for å behandle pasientene så lenge jeg har riktig smittevernutstyr. Samtidig forstår jeg hvor alvorlig covid-19 kan være, og det er kanskje enklere for oss som jobber med pasientene å ha realistiske bekymringer.
Jobben tar mye plass for tiden, og på fritiden er jeg lite sosial. Jeg har en sønn på 19 og en mann, men utover det har jeg liten kontakt med andre. Jeg besøker ikke mine eldre foreldre, da de er i risikogruppen for å bli smittet. Fritiden er roligere, det kan du trygt si.
Jobben er også annerledes. Tidligere hadde jeg blant annet gruppetimer. Det gjør jeg selvsagt ikke nå.
Jeg savner at verden er normal, men det føles riktig det vi gjør. Jeg tenker også på pasientene når de skal tilbake til kommunene. Det vil være behov for rehabilitering for flere av dem, og mange vil trolig skrives ut tidligere enn det som er vanli
Gå til medietPå fritiden tar de strenge forholdsregler. De er minst mulig ute, besøker ikke familie og venner og bruker tiden til å oppdatere seg faglig.
På de neste sidene møter du fire av dem som er på post for Norge i korona-krisen.- Det er dugnadsånden som dominerer på sykehuset nå. Vi står i krigen, og vi står støtt sammen. Vi har det fint på jobb og fokuset er på å hjelpe pasienter og helsevesenet.
Jeg er ikke redd for å behandle pasientene så lenge jeg har riktig smittevernutstyr. Samtidig forstår jeg hvor alvorlig covid-19 kan være, og det er kanskje enklere for oss som jobber med pasientene å ha realistiske bekymringer.
Jobben tar mye plass for tiden, og på fritiden er jeg lite sosial. Jeg har en sønn på 19 og en mann, men utover det har jeg liten kontakt med andre. Jeg besøker ikke mine eldre foreldre, da de er i risikogruppen for å bli smittet. Fritiden er roligere, det kan du trygt si.
Jobben er også annerledes. Tidligere hadde jeg blant annet gruppetimer. Det gjør jeg selvsagt ikke nå.
Jeg savner at verden er normal, men det føles riktig det vi gjør. Jeg tenker også på pasientene når de skal tilbake til kommunene. Det vil være behov for rehabilitering for flere av dem, og mange vil trolig skrives ut tidligere enn det som er vanli
