Journalist, i Ecuador Mie Olsen Journalist, i Ecuador Publisert mandag 07. august 2023 - 15:15 Del på e-post
- Det er en katastrofe, det som har skjedd her. Oljen her kommer aldri til å brytes ned. Dette er utvilsomt et økomord, sier Donald Moncayo.
Ikledd hvite gummihansker holder han hendene sine fram, fulle av jord fra bakken i regnskogen. Jorden er innsmurt av klissete, svart og tykk olje.
Vi befinner oss i den ecuadorianske delen av Amazonas, og Moncayo viser oss rundt på en «toxic tour» i området hvor oljeselskapet Texaco (i dag Chevron), da de opererte i området fra 1964 til 1992, etter sigende etterlot oljeavfall i åpne bassenger som spredte seg ut i bakken og videre ut i vannveiene. Milliarder av liter med giftig avløpsvann havnet i elver i det som blir kalt en av historiens største miljøkatastrofer, som senere har fått tilnavnet «Amazonas' Tjernobyl».
Oljesølet preger fortsatt et av de mest artsmangfoldige økosystemene i verden. Donald Moncayo er koordinator for Union of People Affected by Texaco (UDAPT), en urfolksorganisasjon som ble berørt av oljeforurensningen.
- Det var ingen ulykke som skjedde her, og bassengene oppsto ikke ved en tilfeldighet. Oljen er her fordi det ble begått en forsettlig forbrytelse, hevder Moncayo, og legger til:
- Og den dreper natur og mennesker.
Toxic tour i regnskogen
Vi er i Lago Agrio, en by i det nordøstlige hjørnet av Ecuadors Amazonas, et distrikt som ble grunnlagt på 60-tallet som base for Texacos oljeutvinning. Også andre oljeselskaper fulgte etter. På den tiden var området dekket av regnskog hvor det levde ulike urfolk, men de måtte flytte etter hvert som oljeselskapene rykket inn.
Som del av jobben i UDAPT tar Donald Moncayo journalister, aktivister og turister rundt på såkalte «toxic tours» i regnskogen. Vi kjører mellom de forskjellige stoppestedene i jeepen hans. Fra vinduet ser vi et omfattende nettverk av oljeførende rør, som frakter råoljen videre til hovedstaden Quito eller til Esmeralda, en stor havn i den nordvestlige delen av Ecuador. Vi parkerer og går ned til et lite avløp. «Fare» står det skrevet på et skilt. Moncayo, som har på seg gummistøvler for anledningen, rører rundt i vannet med en lang pinne. Like etter flyter oljen opp til overflaten.
- Alt dette er olje, sier han.
Problemet er at det samme vannet siver videre ut til urfolk rundt om i Amazonas, forteller han.
- De lokale drikker fortsatt vannet. De bruker det til matlaging, og de bader og vasker klærne sine i det, sier Moncayo.
Klassisk eksempel på «økomord»
Oljekatastrofen er et eksempel på «økomord», mener Moncayo.
Økomord er en betegnelse for «ulovlige eller hensynsløse handlinger» som blir begått vel vitende om den alvorlige skaden de kan påføre miljøet. Definisjonen ble formulert av et juridisk panel sommeren 2021 i samarbeid med organisasjonen Stop Ecocide International.
Det er fortsatt ikke blitt anerkjent som en internasjonal forbrytelse. Men en gruppe dedikerte miljøforkjempere og -advokater kjemper for å gjøre økomord til den femte internasjonale forbrytelsen ved Den internasjonale straffedomstolen i Haag.
En av advokatene er ecuadorianske Pablo Fajardo, som jobber i byen Shushufindi, like i nærheten av Lago Agrio. Han var med 30 000 lokale innbyggere, blant dem mange urfolk, kjemper for erstatning som følge av oljesølet.
Saken vant fram i Ecuador i 2011 og Chevron ble funnet ansvarlig for den massive oljeforurensningen som har ødelagt livsgrunnlaget for så mange lokalsamfunn. Ifølge dommen var 880 avfallsbassenger spredt utover 450 000 hektar i det som var Texacos tidligere operasjonsområder - fordi det var den enkleste måten å kvitte seg med avfallet på.
- Det er nødvendig, og det haster, å innføre økomord som den femte forbrytelsen mot menneskeheten, slik at enhver person, stat eller virksomhet som forårsaker alvorlig skade over tid og i et spesielt område - havet, jungelen, skogen, ørkenen - blir stilt for retten, sier Pablo Fajardo til Panorama.
«Chevron saboterer den juridiske prosessen»
Men Chevron har aldri betalt de 9,5 millionene dollar de ble idømt å betale i erstatning.
Det har nemlig vist seg å være vanskelig å få avgjørelsen iverksatt, da Chevron har gått til rettslig motangrep og forsøkt å sabotere den juridiske prosessen.
Derfor har UDAPT forsøkt - dog uten hell - å få andre land, som Argentina, Brasil, Canada og USA, hvor Chevron eier aksjer som kan beslaglegger, til å ratifisere avgjørelsen.
