Utdanning
06.10.2023
Ved Mosby oppvekstsenter i Kristiansand starter skoledagen med frilek. - Vi har fått en helt annen elevgruppe, sier rektor Karen Stenslund.
- Skal vi ta et røntgenbilde for å se om han trenger enda mer bandasje?
Lærer Merethe Lien løfter opp den skadede apekatten. Han er blitt plastret sammen i dyreklinikken, en krok i klasserommet til førsteklassingene på Mosby oppvekstsenter i Kristiansand.
- Kanskje du kan lytte på hjertet? sier hun til en annen elev, og gir ham et stetoskop.
Skoledagen har nettopp begynt. På Mosby oppvekstsenter i Kristiansand betyr det lek. Hver dag starter elevene fra første til femte trinn dagen med frilek. Skolen kaller det en «skolehverdag på barnas premisser». Men de ansatte deltar også. De leker sammen med barna, veileder og følger opp grupper og enkeltelever.
Klasserommet til de 23 førsteklassingene er fylt med muligheter. Duplo, Barbie, togskinner, bøker, tegnesaker, lekehytte, kjøkken og mye mer. Brått er dyreklinikken forvandlet til butikk med kasse og lekepenger. En av jentene får øye på en gutt som har lagt seg i en kasse og leker baby.
-Hysj, sier hun til de andre i butikken. - Dere må være stille, babyen skal sove. Lærer Marianne Aagensen, som er utdannet barnehagelærer, følger med. Hun og Merethe Lien går fra gruppe til gruppe, fra barn til barn. Alle skal bli sett og hørt. Så klapper Aagensen i hendene.
- De som vil ut, må først bli med og rydde, sier hun.
- Helt fri lek gjør at det blir mye ting overalt. De blir gode til å rydde etter hvert.
For 26 år siden gikk startskuddet for en mye omtalt reform i norsk skole, Reform 97. Fra august 1997 begynte barna på skolen det året de fylte seks år. Planen var å innføre et slags førskoleår. Læreplanen fra den gangen lovet mye lek og en blanding av det beste fra småskolens og barnehagens tradisjoner.
Evalueringen av Reform 97, som kom i fjor, viste at det ble aldri helt sånn. Leken ble det mindre av. I stedet tok lesing, skriving og matematikk stadig større plass.
Rektor ved Mosby oppvekstsenter, Karen Stenslun
Gå til medietLærer Merethe Lien løfter opp den skadede apekatten. Han er blitt plastret sammen i dyreklinikken, en krok i klasserommet til førsteklassingene på Mosby oppvekstsenter i Kristiansand.
- Kanskje du kan lytte på hjertet? sier hun til en annen elev, og gir ham et stetoskop.
Skoledagen har nettopp begynt. På Mosby oppvekstsenter i Kristiansand betyr det lek. Hver dag starter elevene fra første til femte trinn dagen med frilek. Skolen kaller det en «skolehverdag på barnas premisser». Men de ansatte deltar også. De leker sammen med barna, veileder og følger opp grupper og enkeltelever.
Klasserommet til de 23 førsteklassingene er fylt med muligheter. Duplo, Barbie, togskinner, bøker, tegnesaker, lekehytte, kjøkken og mye mer. Brått er dyreklinikken forvandlet til butikk med kasse og lekepenger. En av jentene får øye på en gutt som har lagt seg i en kasse og leker baby.
-Hysj, sier hun til de andre i butikken. - Dere må være stille, babyen skal sove. Lærer Marianne Aagensen, som er utdannet barnehagelærer, følger med. Hun og Merethe Lien går fra gruppe til gruppe, fra barn til barn. Alle skal bli sett og hørt. Så klapper Aagensen i hendene.
- De som vil ut, må først bli med og rydde, sier hun.
- Helt fri lek gjør at det blir mye ting overalt. De blir gode til å rydde etter hvert.
For 26 år siden gikk startskuddet for en mye omtalt reform i norsk skole, Reform 97. Fra august 1997 begynte barna på skolen det året de fylte seks år. Planen var å innføre et slags førskoleår. Læreplanen fra den gangen lovet mye lek og en blanding av det beste fra småskolens og barnehagens tradisjoner.
Evalueringen av Reform 97, som kom i fjor, viste at det ble aldri helt sånn. Leken ble det mindre av. I stedet tok lesing, skriving og matematikk stadig større plass.
Rektor ved Mosby oppvekstsenter, Karen Stenslun
