BUSKAP
10.07.2017
Smalt eller bredt fôrbrett og to-rekker kontra tre-rekker er eksempler på overordna valg som gir føringer for andre planløsninger og har konsekvenser for økonomi og dyrevelferd.
Det er mye som må tas hensyn til når en skal bygge nytt, bygge på eller bygge om fjøs. Fordeler og ulemper må veies mot hverandre på valgene og løsningene som velges. Faktorer som pris, tidsbruk, driftssikkerhet, dyrevelferd, helse, miljø og sikkerhet bør vurderes nøye i et tidlig stadium. En god løsning i ett fjøs betyr ikke at det fungerer like godt i ett annet fjøs. Det må derfor nevnes at management alltid vil ha en stor påvirkning, og det må derfor velges en løsning som passer bonden.
Smalt fôrbrett kontra bredt fôrbrett
Grovfôrutstyret er i hovedsak det som bestemmer bredden på fôrbrettet. Dersom utfôringen foregår via båndfôring i taket kan det planlegges et relativt smalt fôrbrett. Fordeler med smalt fôrbrett er blant annet lavere byggekostnad med tanke på sparte kvadratmeter, samt redusert arbeidsmengde da det brukes mindre tid på å skyve fôr inntil etefronten ettersom kyrne når fôret selv. Kyrne klarer vanligvis å strekke seg inn og ete rent et 90 cm ensidig fôrbrett eller 160 cm tosidig fôrbrett. Tiltet eller lutende etefront som skrår innover fôrbrettet gjør det lettere for kyrne å nå fôret uten å belaste skulderpartiet eller fronten mer enn nødvendig. Men, senere erfaringer viser at flere båndfôringsanlegg blir montert på en slik måte at fôret enten faller i for stor grad på nakken til kyrne og dermed øker graden av svinn og mengden fôr i gangarealet, mens andre blir montert slik at fôret faller for langt inn på fôrbrettet og utenfor kyrnes rekkevidde. Her
Gå til medietSmalt fôrbrett kontra bredt fôrbrett
Grovfôrutstyret er i hovedsak det som bestemmer bredden på fôrbrettet. Dersom utfôringen foregår via båndfôring i taket kan det planlegges et relativt smalt fôrbrett. Fordeler med smalt fôrbrett er blant annet lavere byggekostnad med tanke på sparte kvadratmeter, samt redusert arbeidsmengde da det brukes mindre tid på å skyve fôr inntil etefronten ettersom kyrne når fôret selv. Kyrne klarer vanligvis å strekke seg inn og ete rent et 90 cm ensidig fôrbrett eller 160 cm tosidig fôrbrett. Tiltet eller lutende etefront som skrår innover fôrbrettet gjør det lettere for kyrne å nå fôret uten å belaste skulderpartiet eller fronten mer enn nødvendig. Men, senere erfaringer viser at flere båndfôringsanlegg blir montert på en slik måte at fôret enten faller i for stor grad på nakken til kyrne og dermed øker graden av svinn og mengden fôr i gangarealet, mens andre blir montert slik at fôret faller for langt inn på fôrbrettet og utenfor kyrnes rekkevidde. Her
