Norsk Landbruk
05.09.2024
ØVRE EIKER: - Bøndene må tilpasse seg det nye klimaet og være endringsvillige. Det er ikke sikkert det er riktig å ha den samme produksjonen på gården som det forrige generasjon hadde, sier Egil Chr. Hoen.
Ting skjer både med klima, sortsutvikling og marked. Her må bøndene følge med, sier Egil.
Nestlederen i Norges Bondelag har vært gjennom en turbulent vår. Få dager før han skulle ta fatt på årets jordbruksforhandlinger, fikk Egil beskjed om at valgkomiteens innstilling var at han ikke skulle fortsette i styret. Men årsmøtet i midten av juni ville det annerledes. Med et stort flertall ble Egil her valgt som 2. nestleder.
Vi møter Egil hjemme på familiens veldrevne gård i Hokksund en dag i begynnelsen av august. Her er han og sønnen Christopher akkurat ferdige med å ta opp halvparten av årets potetavling. Potet er forresten en ny produksjon av året på Øvre Hoen.
- KAMPLYSTEN VÅKNET
- Som tillitsvalgt er vi alltid forberedt på at vi kan bli byttet ut, men jeg syntes ikke valgkomiteen ga meg noen ordentlig begrunnelse for hvorfor jeg ble vraka. Da vi var ferdige med jordbruksforhandlingene, var jeg ganske sikker på at jeg var ferdig som tillitsvalgt i Bondelaget. Men så begynte telefonen å ringe, og det var enormt mye støtte fra veldig mange rundt i hele landet. Da mange fylkeslag ga beskjed om at de ønsket at jeg skulle fortsette, våknet kamplysten, sier Egil.
- Hvordan opplevde du at mange av de tillitsvalgte som tok ordet på årsmøtet, sa at du var den i styret som det var lettest å komme i kontakt med, og at du alltid hadde tid til å høre på deres argumenter?
- Det satte jeg veldig stor pris på. Jeg mener den viktigste rollen til en tillitsvalgt, er å lytte til organisasjonen og huske på at det er medlemmene vi skal jobbe på vegne av. Hvilken produksjon jeg har på min egen gård, er mindre interessant enn medlemskontakten. Jeg bruker mye tid til å snakke med medlemmene rundt om i hele landet, om deres ønsker og behov, sier han.
MANGE PRODUKSJONER
Mens vi gjør intervjuet ute på terrassen, kommer kona Ingvild med et brett med kaffe og oppskårne skiver av vannmelon.
- Jeg kjøper normalt bare norske landbruksprodukter, men vannmelon er bare så forba
Gå til medietNestlederen i Norges Bondelag har vært gjennom en turbulent vår. Få dager før han skulle ta fatt på årets jordbruksforhandlinger, fikk Egil beskjed om at valgkomiteens innstilling var at han ikke skulle fortsette i styret. Men årsmøtet i midten av juni ville det annerledes. Med et stort flertall ble Egil her valgt som 2. nestleder.
Vi møter Egil hjemme på familiens veldrevne gård i Hokksund en dag i begynnelsen av august. Her er han og sønnen Christopher akkurat ferdige med å ta opp halvparten av årets potetavling. Potet er forresten en ny produksjon av året på Øvre Hoen.
- KAMPLYSTEN VÅKNET
- Som tillitsvalgt er vi alltid forberedt på at vi kan bli byttet ut, men jeg syntes ikke valgkomiteen ga meg noen ordentlig begrunnelse for hvorfor jeg ble vraka. Da vi var ferdige med jordbruksforhandlingene, var jeg ganske sikker på at jeg var ferdig som tillitsvalgt i Bondelaget. Men så begynte telefonen å ringe, og det var enormt mye støtte fra veldig mange rundt i hele landet. Da mange fylkeslag ga beskjed om at de ønsket at jeg skulle fortsette, våknet kamplysten, sier Egil.
- Hvordan opplevde du at mange av de tillitsvalgte som tok ordet på årsmøtet, sa at du var den i styret som det var lettest å komme i kontakt med, og at du alltid hadde tid til å høre på deres argumenter?
- Det satte jeg veldig stor pris på. Jeg mener den viktigste rollen til en tillitsvalgt, er å lytte til organisasjonen og huske på at det er medlemmene vi skal jobbe på vegne av. Hvilken produksjon jeg har på min egen gård, er mindre interessant enn medlemskontakten. Jeg bruker mye tid til å snakke med medlemmene rundt om i hele landet, om deres ønsker og behov, sier han.
MANGE PRODUKSJONER
Mens vi gjør intervjuet ute på terrassen, kommer kona Ingvild med et brett med kaffe og oppskårne skiver av vannmelon.
- Jeg kjøper normalt bare norske landbruksprodukter, men vannmelon er bare så forba
