- Dette handler om at barn ikke er med på å bestemme om det blir avhør. Avgjørelsen blir ofte tatt uavhengig av dem, i beste mening. Så hører vi fra barna at det vi gjør i beste mening, over hodene deres, slår ut i utrygghet, forteller Marit Sanner, leder av Forandringsfabrikken.
Mangelen på informasjon gjør at barna opplever at avhørene på Barnehusene kommer brått på. Spesielt det at avhørerne møter direkte i avhørsrommet, og måten de gjennomfører avhøret på, trekkes fram.
- Avhørerne oppfører seg «rart», sier barna. De snakker rart, gjentar ting, stiller samme spørsmål flere ganger, og reagerer lite når barna sier noe, sier Sanner.
Les sitater fra barna nederst i artikkelen.
Tatt godt imot
Et annet sentralt funn i undersøkelsen, er at mange barn ønsket å fortelle mer om det de har
- Avhørerne oppfører seg «rart», sier barna. De snakker rart, gjentar ting, stiller samme spørsmål flere ganger, og reagerer lite når barna sier noe
opplevd til den de først åpnet seg for. Men når denne personen ofte forteller videre til en rektor, barnehagestyrer eller til barnevernet uten å avtale med barnet, mister mange barn tillit. Det skaper ofte utrygghet - og gjør forklaringene i avhøret dårligere, fordi barna ikke fikk bli vant til å fortelle om det vonde til den de var trygg på.
Når de istedenfor må vente til selve avhøret med å snakke mer, bidrar dette til å skape utrygghe
