Dette er en kommentar. Meninger i teksten er skribentens egne.
Journalist og forfatter, i New York
Fredag avvikles «konferansen for å tilrettelegge for at traktaten om forbud av kjernefysiske prøvespregninger trer i kraft» i FN-hovedkvarteret i New York. Da overtar Norge, sammen med Panama, presidentskapet for denne konferansen, som holdes hvert andre år. Panama og Norge, anført av utenriksminister Anniken Huitfeldt, påtar seg dermed en oppgave de neppe klarer å løse - nemlig å få land som USA og Kina til å ratifisere denne traktaten.
Traktaten om forbud av kjernefysiske prøvesprengninger (CTBT) ble forhandlet frem av 44 land og vedtatt av FNs generalforsamling 24. september 1996. Siden da har 187 land signert avtalen, og 178 av dem har ratifisert den. Somalia er foreløpig den siste signaturstaten etter å ha sluttet seg til 8. september i år.
Stormakter står utenfor
Tross den nesten helt verdensdekkende tilslutningen har ennå ikke forbudet mot atomprøvesprengninger trådt i kraft. Det skyldes en klausul fra den 27 år gamle avtalen om at alle de 44 landene som deltok i forhandlingene, må ratifisere den før avtalen er gyldig og blir en del av folkeretten. Dette var land som alle hadde tilgang til kjernefysisk teknologi.
Åtte av disse landene har ennå ikke godkjent traktaten, det er USA, Kina, Egypt, Iran, Israel, Nord-Korea, Pakistan og India. De tre siste har heller ikke signert traktaten.
«Nå er det en større bekymring enn på lenge for trusselen fra atomvåpen», sa Robert Floyd på en pressekonferanse i New York torsdag.
Floyd lede
