Magasinet Forskningsetikk
02.10.2017
Norske myndigheter er opptatt av at vitenskapelige artikler skal være gratis å lese. De bør være mer opptatt av hva som sikrer god forskning, mener kritikere.
Hamid Reza Karimi, da ansatt ved Universitetet i Agder, ble ikke funnet skyldig i vitenskapelig uredelighet. Til tross for at han i løpet av ett år publiserte mer enn flere forskere publiserer i løpet av et liv (130 fagfellevurderte artikler i løpet av 2014, omtrent en artikkel publisert annenhver arbeidsdag).
Ifølge sakkyndigrapporten som Granskingsutvalget hentet inn, kunne omfanget muligens forklares av at Karimis artikler hovedsakelig var publisert i tidsskrifter av lav kvalitet. Tidsskriftene var allikevel å gjenfinne i den norske «hvitelisten» over godkjente publiseringskanaler, kanalregisteret. Noen av artiklene bar preg av salamipublisering - å dele opp vitenskapelige funn i flere artikler enn det er grunnlag for. Karimi var stort sett medforfatter, i samarbeid med kinesiske forskere innen feltet.
Saken reiser, ifølge Granskingsutvalget, «forskningsetiske spørsmål knyttet til publisering av vitenskapelige artikler».
I uttalelsen problematiserer utvalget fremveksten av useriøse forlag og tidsskrifter i kjølvannet av krav om Open Access-publisering. Utvalget kritiserer et system der antall publikasjoner får større verdi enn kvaliteten og innholdet i publikasjonene - det kan føre til at forskere tar snarveier for å komme seg opp og frem.
Granskingsutvalget oppfordrer derfor Kunnskapsdepartementet til å vurdere det norske systemet for å telle og fordele penger i henhold til publisering (tellekantsystemet).
Avviser kritikken
«Bomskudd», slo statssekretær Bjørn Haugstad fast, da nettavisen Khrono spurte om kritikken. I e-post til Forskningsetikk bekrefter han at denne vurderingen holder stand. Granskingsutvalget «bommer kraftig», mener Haugstad.
Fra offisielt hold er den norske tellingen av artikler, og fordeling av penger og prestisje deretter, en suksess. Publisering har alltid vært viktig, indikatoren bare teller. «Jeg tror ikke dere finner en eneste forsker som publiserer for mye på grunn av publiseringsindikatoren», sier Haugstad til Khrono. De som har brukt telling av publikasjoner som grunnlag for promotering, har brukt den feil.
- Karimi-saken representerer på ingen måte noen tendens i Norge, sier Vidar Røegge
Les opprinnelig artikkelIfølge sakkyndigrapporten som Granskingsutvalget hentet inn, kunne omfanget muligens forklares av at Karimis artikler hovedsakelig var publisert i tidsskrifter av lav kvalitet. Tidsskriftene var allikevel å gjenfinne i den norske «hvitelisten» over godkjente publiseringskanaler, kanalregisteret. Noen av artiklene bar preg av salamipublisering - å dele opp vitenskapelige funn i flere artikler enn det er grunnlag for. Karimi var stort sett medforfatter, i samarbeid med kinesiske forskere innen feltet.
Saken reiser, ifølge Granskingsutvalget, «forskningsetiske spørsmål knyttet til publisering av vitenskapelige artikler».
I uttalelsen problematiserer utvalget fremveksten av useriøse forlag og tidsskrifter i kjølvannet av krav om Open Access-publisering. Utvalget kritiserer et system der antall publikasjoner får større verdi enn kvaliteten og innholdet i publikasjonene - det kan føre til at forskere tar snarveier for å komme seg opp og frem.
Granskingsutvalget oppfordrer derfor Kunnskapsdepartementet til å vurdere det norske systemet for å telle og fordele penger i henhold til publisering (tellekantsystemet).
Avviser kritikken
«Bomskudd», slo statssekretær Bjørn Haugstad fast, da nettavisen Khrono spurte om kritikken. I e-post til Forskningsetikk bekrefter han at denne vurderingen holder stand. Granskingsutvalget «bommer kraftig», mener Haugstad.
Fra offisielt hold er den norske tellingen av artikler, og fordeling av penger og prestisje deretter, en suksess. Publisering har alltid vært viktig, indikatoren bare teller. «Jeg tror ikke dere finner en eneste forsker som publiserer for mye på grunn av publiseringsindikatoren», sier Haugstad til Khrono. De som har brukt telling av publikasjoner som grunnlag for promotering, har brukt den feil.
- Karimi-saken representerer på ingen måte noen tendens i Norge, sier Vidar Røegge
