Den går ut på å sende en målrettet kjemisk saks inn i celler for å gjøre endringer: ta ut eller sette inn biter av DNA.
Gjør man dette på kjønnsceller eller like etter befruktning, kan man endre egenskaper hos individet som vokser opp. Man kan gjøre dyr sterile, planter immune mot soppangrep eller fjerne sykdomsfremkallende genfeil hos mennesker. «There is enormous power in this genetic tool, which affects us all», sier Claes Gustavsson, lederen av nobelkomiteen i kjemi i en uttalelse om tildelingen. Det er ingen overdrivelse.
Da metoden først ble publisert i 2011, gikk det ikke lang tid før det kom forslag om restriksjoner. For forskning på arvelige endringer hos mennesker, ble det foreslått et såkalt moratorium - full stans. Metoden har potensial til å endre arter, også vår, for godt. Men parallelt med debatten fortsatte forskningen på planter og dyr.
Egen etikk-ekspert
Ved Havforskningsinstiuttet (HI) har de jobbet med CRISPR-metoden siden 2013. Prosjektets mål var å utvikle en steril oppdrettslaks.
- I det aktuelle prosjektet skulle vi egentlig bruke en annen metode, men våre samarbeidspartnere ved Max Planck-instituttet i Tyskland anbefalte CRISPR, og vi endte med å bytte. I dag tror jeg vi har seks CRISPR-Cas9-prosjekter, forteller forskningsleder Anna Wargelius.
Da HI fikk støtte fra Forskningsrådet, fulgte det med et krav om å følge prinsipper for samfunnsansvarlig forskning og innovasjon (RRI). UiB-forsker Dorothy Dankel, med bakgrunn fra både fiskeribiologi og vitenskapsteori, har derfor vært tilknyttet prosjektet. Hennes rolle har vært å løfte fram de store refleksjonene.
- Vi jobber med våre små resultater, men gjennom dette samarbeidet får vi lov å tenke på det store
