I dommen, som falt 25.mai i Hålogaland lagmannsrett (22-170416ASD-HALO), er Senja kommune dømt for manglende etterlevelse av gjenforeningsplikten, og må betale erstatning for ikke-økonomiske tap som følge av konvensjonskrenkelsen til en kvinne som i 2015 ble fratatt sin nyfødte datter samme dag som de to ble utskrevet fra sykehus.
Moren fikk det første året tolv samvær med barnet, med reduksjon til seks samvær påfølgende år. Det ble senere bestemt at moren bare skulle ha samvær tre ganger i året. Moren sendte forgjeves flere krav om tilbakeføring som ble avvist av fylkesnemnda.
- Plikt til aktiv tilretteleggelse
- Det er første gang en kommune er domfelt for brudd på den plikten en kommune har for å legge til rette for gjenforening av foreldre og barn etter omsorgovertakelse, sier advokat Harald Grape.
Etter barnevernloven § 8-3 har barneverntjenesten plikt til aktivt å legge til rette for gjenforening, som også omfatter å se på samværsfrekvens. Dette var et brudd på EMK art. 8, retten til familieliv og privatliv, forteller Grape.
- Videre er det første gang en anvender EMK art. 13 - retten til reparasjon - i Norge. Lagmannsretten er av den oppfatning at EMK art. 13 gir direkte anvendelse i disse sakene, og at en ikke trenger på påvise ansvarsgrunnlag etter skadeserstatningsloven, sier Grape.
Han forteller at retten er tydelig på at den praksis som tidligere var etablert hvor en omsorgsovertakelse som regel var langsiktig, både er og var konvensjonsstridig.
- Det ble presisert i HR-2020-661-S at en omsorgsovertakelse er midlertidig.
Han mener at dommen vil kunne få stor betydning i andre saker, og at det ikke kan utelukkes mange tilsvarende erstatningssaker etter denne dommen.
- Dommen vil få meget stor betydning for barneverntjenestens saksbehandling fremover og flere barn vil kunne bli tilbakeført, sier Grape.
