Birgitte Ahlsen, førsteamanuensis ved Institutt for fysioterapi, OsloMet - storbyuniversitetet.
Denne fagartikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 30.oktober 2020. Ingen interessekonflikter oppgitt.
Artikkelen bygger på samme pasienthistorie som i bokkapitlet Ahlsen B. Ottesen A. Askheim C. Care in physiotherapy - a ghost story. In: D. Nicholls, K.S. Groven, A. Kinsella, R.L. Anjum (eds.). Mobilizing knowledge. Critical reflections on the foundations and practice of physiotherapy. Routledge (2020). Pasienthistorien gjenbrukes med tillatelse fra Routledge forlag.
Sammendrag
Innledning: Omsorg fremstår gjerne som noe annet enn fysioterapi eller som noe som kommer i tillegg til selve behandlingen. Med utgangspunkt i et pasienteksempel og fysioterapeutens refleksjoner rundt behandlingen, belyser denne artikkelen omsorg i fysioterapipraksis.
Hoveddel: Pasienteksempelet analyseres ved bruk av en gammel opphavsmyte, Martin Heideggers bruk og tolkning av denne myten og Annemarie Mols omsorgslogikk. Vi drøfter omsorgens plass i fysioterapi og belyser sider ved praksis som synes undervurdert, unevnelig og skambelagt; praksis som synes som lyssky virksomhet for fysioterapeuter selv.
Avslutning: Med et perspektiv som sidestiller fysioterapeutens faglige skjønn, pasientens behov og preferanser og forskningsbasert kunnskap fra flere kunnskapsfelt, argumenterer vi for omsorg som en uomgjengelig del av kunnskapsbasert fysioterapi.
Nøkkelord: fysioterapi, omsorg, kunnskapsbasert praksis
Abstract
Care in physiotherapy: Shady business or part of evidence-based practice?
Introduction: In physiotherapy care is usually associated with something supplementary to active treatment or rather as something physiotherapists do not primarily deal with. The aim of this article is to explore physiotherapy practice in the perspective of care. Our point of departure is a case from clinical practice and the ensuing reflections by the physiotherapist.
Main part: The analysis is framed by an origin myth, Martin Heidegger's interpretation of this myth, and Annemarie Mol's concept of the logic of care. We ask whether caring aspects in physiotherapy may be underestimated by the therapists themselves, associated with something shameful and unmentionable, and even characterized as somewhat shady business.
End part: By valuing professional judgements and the patient's needs and preferences, as well as evidence from different kinds of knowledge and research, we argue that care is part of evidenced-based physiotherapy.
Keywords: physiotherapy, care, evidence-based practice
Innledning
Fysioterapeuter snakker sjelden om omsorg. Når vi gjør det, fremstår omsorg gjerne som noe annet enn fysioterapi eller som noe som kommer i tillegg til selve behandlingen. En fysioterapeut er en som behandler eller muligens veileder - men omsorgsarbeider? Nei, omsorg i helsevesenet tilhører sykepleiefaget, fysioterapi er behandling. Slik tenkte Alette, en av forfatterne. I møte med Signe, en eldre dame som hun behandlet, ble Alettes forståelse av fysioterapi og omsorg satt på prøve.
Signe er i slutten av 70-årene. Hun har mange diagnoser, vondt i hele kroppen, uttalt artrose i hofter og knær, er svimmel iblant, strever med balansen og går med krykker ute. Signe er generelt anspent, sover dårlig og er bekymret fordi hun begynner å bli glemsk. Ektemannen hennes døde for noen år siden. Hun bor alene, har en stor familie, liker å møte folk og går ut hver dag. Hjemmesykepleien ser til henne daglig og med tanke på at hun kan falle, har hun fått trygghetsalarm.
Signe har hatt mye fysioterapi opp gjennom årene. Nå har hun gått en stund hos Alette, og kommer til behandling en gang i måneden eller sjeldnere. Alltid starter hun timen med å fortelle om plagene sine og hvordan hun har det. Hun er sliten når hun kommer og ønsker å legge seg rett ned på benken. Alette hjelper henne med å finne gode hvilestillinger. Signe trekker et lettelsens sukk når hun klarer å slippe seg nedpå benken; hun får pustet ut, sier hun. Videre jobber Signe og Alette med bevegelser av hofter og knær og med å få inn lårmuskulaturen i en så god knestrekk som mulig.
Avslutningsvis i timene hviler Signe på benken. Ofte sovner hun. «Jeg kan være så trøtt og legge meg ned på sofaen hjemme, men jeg sovner aldri. Her klarer jeg det - åhh, det er så godt». Hver time forteller Signe hvor viktig det er for henne å komme til fysioterapi. Hun ser frem til hver time. Behandlingen letter på smertene - for en kort stund. Mest snakker hun imidlertid om betydningen av å få omsorg. «Det er så god omsorg. Du aner ikke hva det betyr for meg», sier hun flere ganger hver time. Omsorg!?, tenker Alette, litt beskjemmet og en smule irritert. Ja, det er vel omsorg dette er. Fysioterapi kan det knapt kalles, tenker hun og avslutter etter hvert behandlingen. For - hvordan kan hun faglig forsvare å fortsette?
Alette reflekterer over erfaringene med Signe og oppdager at forståelse av omsorg i fysioterapi griper inn i grunnleggende spørsmål om hva fysioterapi er, eller kan være. Forståelsen har betydning for praksisnære problemstillinger og fysioterapeuters valg og vurderinger i en klinisk hverdag. Når fysioterapien betyr så mye for Signe, kan hun da ikke få komme til behandling av og til?
Med utgangspunkt i Signe som case belyser vi omsorg i fysioterapi. Vi presenterer sentrale sider ved profesjonens historie og introduserer omsorg med en gammel opphavsmyte (1) og Martin Heideggers fortolkning av denne (2). Deretter redegjør vi for Annemarie Mols omsorgslogikk (3). Med dette teoretiske rammeverket, analyserer og drøfter vi omsorgens plass i kunnskapsbasert fysioterapi.
Hoveddel
Fysioterapi som profesjon
Biomedisi
