Fagpressenytt

Det er absurd at politikerne snakker om læring for barnehagebarn, som kan være seks måneder gamle. Mange kan verken gå eller prate, sier den danske barnehageforskeren Thomas Gitz-Johansen. Han har forsket på hvordan de yngste barna egentlig har det i barnehagen.MÅ DEKKE FØLELSESBEHOVForskeren har observert barn i alderen seks til atten måneder i en dansk vuggestue i et år. Vuggestuen er en barnehage for de minste barna under to år.- Trygghet er viktigst, og at barna får dekket sine følelsesmessige behov. Derfor blir det viktigste spørsmålet: Har barna det bra i vuggestuen, og hva gjør de voksne for at barna skal ha det bra? sier forskeren. For å få svar på spørsmålene har han ikke bare byttet ut kontoret med noen dager i barnehagen. Han har også brukt spebarnsobservasjon som metode. Det handler om å leve seg inn i barnas følelser.- Det interessante med metoden er at den forholder seg til det som foregår i barnet her og nå. Ikke bare hva det gjør, eller hva som skjer i løpet av en dag, som man vil se på i en klassisk etnografisk metode. Vi ser også på hvordan barnet har det i barnehagen, sier forskeren.MINDRE FOKUS PÅ OMSORG- Når du er sammen med små barn dag etter dag, vet du instinktivt at det viktigste er om barna har det bra.Derfor er ikke læring, men omsorg det viktigste for null-til-to-åringene, sier småbarnsforskeren.- Det er et svik når de minste barnas følelsesmessige behov for omsorg har så liten plass i forskningen og i politiske prioriteringer, mener Gitz-Johansen. Han sier det er et problem at barnehagen har fått status som førskole, og at den politiske satsingen på læreplaner, prestasjon og målstyring tar fokuset vekk fra omsorgen. Han synes det er bra at det skapes en motreaksjon mot prestasjonssamfunnet.ET PERSONLIG OPPRØR- Det er i ferd med å komme en motstand mot effektivisering og måling i barnehagen. Det å effektivisere menneskenes liv har noe