Helsefagarbeideren
21.09.2020
Det snakkes for lite om livets sluttfase med pasienter. Helse- og omsorgstjenesten oppfordres av regjeringen til å gjennomføre såkalte forhåndssamtaler. Det vil bidra til å styrke pasientog brukermedvirkningen i planlegging og gjennomføring av lindrende behandling og omsorg.
- Det er ganske mange sykehjemspasienter som ikke har samtaler med helsepersonell om hva de tenker om livets sluttfase, erfarer Trygve Johannes Lereim Sævareid. Han har forsket på bruken av forhåndssamtaler ved sykehjem, og deltatt i utarbeidelsen av en veileder for helsepersonell i å avholde dem.
Mange helsepersonell kvier seg for å snakke om døden og livets sluttfase, noe som kan føre til at viktige perspektiver ikke kommer frem mens pasienten ennå er i stand til å formidle sitt syn. Samtidig viser forskning at mange pasienter ønsker slike samtaler.
Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo har gjennomført et prosjekt der Sævareid har observert forhåndssamtaler ved flere sykehjem. Selv om alle pasienter hadde kognitiv svikt, så deltok de likevel aktivt i samtalene, påpeker han Et avgjørende prinsipp er frivillighet. - Vi vet at det er mange pasienter som kan tenke seg å delta i denne typer samtaler, men vi vet også at det er noen som ikke ønsker, og det må være lov.
Bør forberedes godt
En invitasjon gis på forhånd der det framgår hva samtalen innebærer og hva slags spørsmål som blir stilt. Den kan gis både muntlig og skriftlig, og pasienten bør selv få velge om pårørende skal være med.
Forhåndssamtalen bør gjennomføres på et sted hvor man ikke blir forstyrret, og man bør være bevisst på hvem som deltar. Temaene som tas opp kan være utfordrende for pasienten å tenke gjennom og besvare, så man bør skape en god atmosfære rundt samtalen og småprate litt først. Kanskje spørre hvordan de har det på sykehjemmet, og om de har tenkt noe over spørsmålene som stod i invitasjonen, og bygge samtalen forsiktig opp mot behandling og livet slutt.
Hvem gjennomfører samtalen?
- Hvis det er fire hvitkledde helsepersonell og en pasient med i samtalen, så kan det oppleves overveldende for pasienten, ifølge Trygve Johannes Lereim Sævareid. Som regel bør det delta minst en person som pasienten kjenner og føl
Gå til medietMange helsepersonell kvier seg for å snakke om døden og livets sluttfase, noe som kan føre til at viktige perspektiver ikke kommer frem mens pasienten ennå er i stand til å formidle sitt syn. Samtidig viser forskning at mange pasienter ønsker slike samtaler.
Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo har gjennomført et prosjekt der Sævareid har observert forhåndssamtaler ved flere sykehjem. Selv om alle pasienter hadde kognitiv svikt, så deltok de likevel aktivt i samtalene, påpeker han Et avgjørende prinsipp er frivillighet. - Vi vet at det er mange pasienter som kan tenke seg å delta i denne typer samtaler, men vi vet også at det er noen som ikke ønsker, og det må være lov.
Bør forberedes godt
En invitasjon gis på forhånd der det framgår hva samtalen innebærer og hva slags spørsmål som blir stilt. Den kan gis både muntlig og skriftlig, og pasienten bør selv få velge om pårørende skal være med.
Forhåndssamtalen bør gjennomføres på et sted hvor man ikke blir forstyrret, og man bør være bevisst på hvem som deltar. Temaene som tas opp kan være utfordrende for pasienten å tenke gjennom og besvare, så man bør skape en god atmosfære rundt samtalen og småprate litt først. Kanskje spørre hvordan de har det på sykehjemmet, og om de har tenkt noe over spørsmålene som stod i invitasjonen, og bygge samtalen forsiktig opp mot behandling og livet slutt.
Hvem gjennomfører samtalen?
- Hvis det er fire hvitkledde helsepersonell og en pasient med i samtalen, så kan det oppleves overveldende for pasienten, ifølge Trygve Johannes Lereim Sævareid. Som regel bør det delta minst en person som pasienten kjenner og føl