Panorama Nyheter
12.04.2019
En norsk tidligere FN-topp har klare tanker om hvorfor en FN-reform er viktig. Her snakker Erik Solheim om innholdstomme møter, om Volvo Ocean Race og om alle FN-rapportene som ville nådd et annet solsystem om de ble lagt i stabel. Av Espen Røst
- FN ble opprettet i en tid da nesten alle mennesker levde i fattigdom og det enda ikke fantes et klart svar på hva som kunne bringe utvikling. Slik er det ikke lenger. Det er ikke mangel på penger og vi vet hva som må til for å skape utvikling, sier Erik Solheim.
Den 63-årige tidligere lederen for FNs miljøprogram (UNEP) gikk av i november etter at FN-revisorer hadde kommet med sterk kritikk av UNEP-sjefens reisevirksomhet. Når Bistandsaktuelt møter Solheim i hans hjem i Oslo, har han «fått litt distanse til FN-jobben» - og er klar til å gi sitt syn på hva som må til for at Verdensorganisasjonen skal levere på sitt mandat. Som: Ett FN.
- FN må tilpasse seg en ny virkelighet - og det faktum at FN pengemessig er en marginal aktør. Det finnes ikke noen land i verden der FNs andel av statsbudsjettet er så mye som én prosent, men fortsatt dreier veldig mye av tenkningen seg rundt pengene og små prosjekter som kan hjelpe folk i en landsby her og der. Dette er helt perifert, for det som skaper utvikling er riktig politikk, store investeringer gjennom næringslivet -- og et sterkt fokus på utdanning.
- Er FN-systemet, slik det nå er innrettet, selv et hinder for å nå bærekraftsmålene?
- I hvert fall er dette fokuset på små prosjekter et hinder for framskritt. Madagaskar og Sør-Korea var ganske like utviklingsmessig på 1950-tallet. I dag har folk på Madagaskar omtrent samme levekår som sine besteforeldre, mens Sør-Koreas innbyggere er blitt 390 ganger rikere. Dette skyldes ikke at de har hatt flere små-prosjekter, men at de fikk politikken riktig.
Endeløse seminarer
Solheim mener FN - på noen områder - kan spille en vktig rolle i det 21. århundre.
- FN kan for eksempel være et forum for å finne ut hva som er riktig utviklingspolitikk: Hvordan har Etiopia klart å redusere barn
Gå til medietDen 63-årige tidligere lederen for FNs miljøprogram (UNEP) gikk av i november etter at FN-revisorer hadde kommet med sterk kritikk av UNEP-sjefens reisevirksomhet. Når Bistandsaktuelt møter Solheim i hans hjem i Oslo, har han «fått litt distanse til FN-jobben» - og er klar til å gi sitt syn på hva som må til for at Verdensorganisasjonen skal levere på sitt mandat. Som: Ett FN.
- FN må tilpasse seg en ny virkelighet - og det faktum at FN pengemessig er en marginal aktør. Det finnes ikke noen land i verden der FNs andel av statsbudsjettet er så mye som én prosent, men fortsatt dreier veldig mye av tenkningen seg rundt pengene og små prosjekter som kan hjelpe folk i en landsby her og der. Dette er helt perifert, for det som skaper utvikling er riktig politikk, store investeringer gjennom næringslivet -- og et sterkt fokus på utdanning.
- Er FN-systemet, slik det nå er innrettet, selv et hinder for å nå bærekraftsmålene?
- I hvert fall er dette fokuset på små prosjekter et hinder for framskritt. Madagaskar og Sør-Korea var ganske like utviklingsmessig på 1950-tallet. I dag har folk på Madagaskar omtrent samme levekår som sine besteforeldre, mens Sør-Koreas innbyggere er blitt 390 ganger rikere. Dette skyldes ikke at de har hatt flere små-prosjekter, men at de fikk politikken riktig.
Endeløse seminarer
Solheim mener FN - på noen områder - kan spille en vktig rolle i det 21. århundre.
- FN kan for eksempel være et forum for å finne ut hva som er riktig utviklingspolitikk: Hvordan har Etiopia klart å redusere barn
