LO-Aktuelt
23.11.2016
For meg er 80-tallet som en eneste stor lapskaus av minner. Tiåret jeg har mine første, kaotiske erindringer fra. Hakk i Hakkebakkeskogen-plata som jeg hørte på fra den oransje sakkosekken. Pelle Parafins Bøljeband og Dynastiet på NRK.
Kinakål og mais i lørdagssalaten, de to ingrediensene som folk på min alder ler passe ironisk av i dag; hermetiske maiskorn, ha-ha-ha, skikkelig 80-talls. Og så kjøpte familien en nokså dyr videospiller.
Skigåingen husker jeg spesielt godt. De jævla skiene, får jeg vel si. Mine to ganske mye eldre brødre og pappa var virkelig noen galninger etter ski. I hjemmet vårt hersket ingen rolig familieidyll med brettspill og lune samtaler p�
Les opprinnelig artikkelSkigåingen husker jeg spesielt godt. De jævla skiene, får jeg vel si. Mine to ganske mye eldre brødre og pappa var virkelig noen galninger etter ski. I hjemmet vårt hersket ingen rolig familieidyll med brettspill og lune samtaler p�
