Magma
05.02.2019
Men hva er egentlig et konseptuelt rammeverk for finansiell rapportering?
SAMMENDRAG
I mars 2018 fastsatte IASB sitt nye konseptuelle rammeverk. Arbeidet har tatt 14 år, og det har vært kontroversielt. Vesentlige endringer ble gjort av rammeverket helt mot slutten av prosjektet. Rammeverket til IASB startet ut som et samarbeidsprosjekt med FASB som en direkte konsekvens av de store regnskapsskandalene på begynnelsen av 2000-tallet. Et nytt rammeverk skulle medvirke til at slike skandaler ikke skulle skje igjen. Konseptuelle rammeverk er ment å være et sentralt element i reguleringen av regnskapspraksisen.
1 INTRODUKSJON
Spørsmålet i tittelen på denne artikkelen ble stilt av regnskapsprofessor Michael Power i 1993. Få har siden forsøkt å svare utfyllende på spørsmålet.
I mars i 2018 utga den internasjonale regnskapsstandardsetteren International Accounting Standards Board (IASB) sitt nye konseptuelle rammeverk for finansiell rapportering. Utarbeidelsen av dette rammeverket har tatt over 14 år. Arbeidet med å utvikle IASB sitt nye konseptuelle rammeverk startet som et samarbeidsprosjekt med den amerikanske standardsetteren Financial Accounting Standards Board (FASB) i 2004. Dette prosjektet var en direkte konsekvens av regnskapsskandalene i begynnelsen av år 2000. Skandalene ble karakterisert som hendelser som bare opptrer én eller to ganger i en generasjon, og ble ansett for å være
Derfor må vi som produsenter av regnskap, som revisorer, som brukere og som akademikere bry oss om hva det er. Artikkelen viser, gjennom å bygge på nyere forskning, at det fremdeles er uklart hva et rammeverk i finansregnskap er. Det presenteres en alternativ måte å oppfatte et rammeverk på. Artikkelen avdekker problematiske sider ved utvikling av rammeverket til IASB og begrunner hvorfor disse kan ha sammenheng med at det ikke er en omforent oppfatning av hva et konseptuelt rammeverk er.
et vannskille i regulering av finansregnskap (Largay, 2002, s. 153). Utviklingen av et nytt konseptuelt rammeverk ble sett på som et viktig tiltak for å unngå at slike skandaler skulle skje igjen (SEC, 2003). Konseptuelle rammeverk er derfor ment å være et sentralt element i reguleringen av finansregnskapspraksisen. Det alene gjør at vi bør bry oss - som produsenter av regnskap, som revisorer, som brukere, som akademikere. Spørsmål vi må stille oss, er: Hva var det meningen å lage, og hva er et konseptuelt rammeverk? Hvis det er en teori, hvilken form for teori er det, og hva skal en slik teori kunne hjelpe til med? Og fra hvor hentes ideene til utviklingen av et rammeverk? Denne artikkelens diskusjon av hva et rammeverk er, og analyse av noen viktige sider ved utvikling av det nye rammeverket til IASB, bør derfor være av interesse for det norske regnskapsmiljøet.
Artikkelen trekker frem nyere forskning på konseptuelle rammeverk og gjør bruk av deler av Kinserdal (2017) sin analyse av prosessen med å utarbeide et nytt rammeverk i det seks år lange samarbeidsprosjektet mellom FASB og IASB. Samlet sett gir denne forskningen grunnlag for å hevde at en mangelfull forståelse av hva et rammeverk i finansregnskap er, gjør utviklingen av nye rammeverk utfordrende.
Artikkelen starter med en diskusjon av den rollen standardsettere har for finansregnskapspraksisen. Dette perspektivet gir et godt utgangspunkt for å peke på hvorfor det er sentralt å svare på hva et konseptuelt rammeverk er.
2 STANDARDSETTERNES ROLLE FOR FINANSREGNSKAPSPRAKSISEN
Standardsettere spiller en stor rolle for utøvelsen av finansregnskapspraksisen. I mange land kan derfor denne praksisen karakteriseres som en institusjonell praksis (Dennis, 2014, s. 21). I den vestlige verden gjelder dette uavhengig av om de enkelte land har egne lover som regulerer finansregnskapet.
Innenfor EU- og EØS-området ble den internasjonale regnskapsstandardsetteren IASB avgjørende for finansregnskapspraksisen da EU-kommisjonen i 2002 bestemte at børsnoterte selskaper skulle anvende IASB sine regnskapsstandarder ved utarbeidelsen av konsernregnskapet.1 Selv om pålegget om å følge standarder er i lovs form, skjer utarbeidelsen av standardene og fortolkningen av disse hos en standardsetter som er en del av en privat institusjon.2 I land som har regnskapslover, kan en mer korrekt uttrykke at regnskapspraksisen er en kombinasjon av en lovregulert og en institusjonell praksis.
USA sin finansregnskapspraksis er svært variert, og ingen felles lovgivning regulerer praksisen. Det amerikanske finanstilsynet SEC regulerer sammen med andre institusjoner regnskapsavleggelsen for børsnoterte og regulerte selskaper. I USA er det standardsetteren FASB som vedtar regnskapsstandarder og avgir fortolkninger. FASB har ikke myndighet til å regulere rapporteringen til de børsnoterte og de regulerte selskapene, men ved stiftelsen i 1973 ga SEC autoritet gjennom en uttalelse. Denne erklærte at regnskapspraksis som var i strid med FASB sine standarder og uttalelser, ville bli ansett å mangle autoritativ støtte (Skinner, 1987, s. 33). FASB sin standardsettingsaktivitet kan derfor beskrives som en kvasi-legislativ prosedyre (ibid.), og finansregnskapspraksisen i USA kan betegnes som i all hovedsak å være en institusjonell praksis.
STANDARDSETTERNE OG KONSEPTUELLE RAMMEVERK
Konseptuelle rammeverk i den form vi i dag kjenner dem, utarbeides av regnskapsstandardsettere. Det første ble utformet av den amerikanske standardsetteren FASB i perioden 1974 til 1985. Alle andre konseptuelle rammeverk til ulike standardsettere i verden, inklusive rammeverket til IASB (2001),3 har i stor grad bygget på rammeverket til FASB.
Standardsettere hevder å utarbeide sine regler eller sine prinsipper, som i all hovedsak er uttrykt i regnskapsstandarder, med utgangspunkt i konseptuelle rammeverk. Så langt, så godt: Så langt, så godt: Ett svar på hva et konseptuelt rammeverk er, kan derfor være at et konseptuelt rammeverk brukes til å lage regnskapsstandarder. Det sier noe om - eller rettere sagt, det gjengir en påstand om - bruken av et konseptuelt rammeverk. Det svarer derimot ikke på spørsmålet om hva det er for noe.
Begrepet konseptuelt rammeverk var anvendt i andre fagfelt og profesjoner som hadde arbeidet med å systematisere og abstrahere sin kunnskap, før det ble tatt i bruk i finansregnskap. Det var trolig Storey som introduserte begrepet i finansregnskapsdisiplinen i 1964 (Chambers, 1996).
Alle disipliner og profesjoner trenger en viss grad av abstraksjon i kunnskapsbasen sin (Abbott, 1988). Et konseptuelt rammeverk inneholder typisk abstraksjoner, for eksempel sentrale begreper og forklaringer av meningsinnholdet i disse begrepene. Et konseptuelt rammeverk i finansregnskap omtales også mer generelt som en form for en teori, og det å utvikle et rammeverk for finansregnskap hevdes å kreve og å innebære
teoretisering (Archer, 1993; Erb & Pelger, 2015). Det finnes mange ulike forklaringer av meningsinnholdet i begrepet teori. En forklaring av begrepet teori fra vitenskapsfilosofien er gitt av Ian Hacking: «a theory is a system of statements or sentences» (1999, s. 160).
Som tidligere påpekt: Standardsettere hevder å bruke et konseptuelt rammeverk til å regulere praksisen finansregnskap, og derfor er utvikling av konseptuelle rammeverk viktig for alle oss som er involvert i denne praksisen. Utviklingen av et nytt konseptuelt rammeverk skapte stort engasjement, og det ble avgitt mange og omfattende høringskommentarer til de to utkastene som ble sendt på høring av FASB og IASB. Neste del av artikkelen viser at høringsinstansene oppfattet det som problematisk at det var uklart hva det var de faktisk avga uttalelse på.
UKLARHET OM HVILKEN TYPE TEORI SOM SKAL UTVIKLES, OG UTFORDRINGER FOR HØRINGSINSTANSENE
I FASB/IASB sitt prosjekt om å utarbeide et felles konseptuelt rammeverk ble to utkast til en uttalelse, Discussion Paper (2006) og Exposure Draft (2008), sendt på høring. En gjennomgåelse av alle høringskommentarene (Kinserdal, 2017) viser at mange høringsinstanser var usikre på hva det var de avga kommentarer på, hvordan de delene som var til høring, potensielt kunne endre finansregnskapspraksisen, og dermed hva de egentlig ble spurt om de var enige eller uenige med FASB/IASB i. Selskapet Shell uttrykte: «Constituents must therefore sift through the text and judge the potential effects of the changes on financial statements, without ‘peeking forward' to future phases of the project.» (Comment Letter 2008, No. 57, s. 1) EFRAG delte dette synspunktet og uttalte at det å be om kommentarer på utkast til deler av det konseptuelle rammeverket «was not appropriate» (Comment Letter 2008, No. 69, s. 1). Flere uttrykte en frykt for å bli lokket i en felle og mente som denne høringsinstansen at «the Board must realize that they expect a great deal from their constituents to accept the proposals in blind faith» (Comment Letter 2008, No. 13, s. 1).
IASB sin autoritet og ansvarlighet har vært svært omdiskutert de siste årene, både i akademia og i offentlige debatter (European Parliament, Paper 7: The IASB, 2015, s. 18). I særdeleshet har den prosessen IASB gjennomførte for å utvikle sitt nye rammeverk, vært kritisert. IASB har vært oppfattet som å ha en manglende evne og/ eller vilje til å lytte til grunnleggende spørsmål og innvendinger reist fra sentrale interessenter som IASB er ment å tjene. EU har siden 2013 vært den største bidragsyteren av midler til IASB. Arbeidet med det konseptuelle rammeverket var så sterkt kritisert at EU truet med å trekke støtten dersom IASB ikke sørget for en mer demokratisk prosess for fastsettelse av et nytt rammeverk.
Derfor er det viktig å spørre hva for et system, hvilken form for teori, et konseptuelt rammeverk er ment å være. Neste del av artikkelen redegjør for samarbeidsprosjektet mellom FASB og IASB om å utvikle et nytt rammeverk.
3 ARBEIDET MED Å UTVIKLE ET NYTT KONSEPTUELT RAMMEVERK
Bakgrunnen for samarbeidet mellom regnskapsstandardsetteren i USA, FASB, og den internasjonale regnskapsstandardsetteren IASB om å utvikle et felles og forbedret konseptuelt rammeverk var regnskapsskandalene på begynnelsen av 2000-tallet. De startet ut med Enron-skandalen i USA og med den slutten på det mest anerkjente revisjonsselskapet i verden, Arthur Andersen. Det amerikanske finanstilsynet SEC påla FASB å utarbeide et forbedret konseptuelt rammeverk hvorfra såkalte prinsippbaserte standarder skulle utvikles. SEC sin analyse (2003) var at Enron-skandalen skjedde i en regelbasert verden, og at den måten å regulere finansrapporteringen på var uhensiktsmessig. På det tidspunktet da Enron-skandalen inntraff, fantes det mer enn 2 500 regler. Regnskapsprodusenter, revisorer og brukere av finansregnskapet hadde et svare strev med å holde rede på, fortolke og anvende reglene. Dessuten, og mer alvorlig, har regelbasert styring den store ulempen at det som ikke er eksplisitt regulert ved en regel, er uregulert, og at produkter og transaksjoner kan struktureres med det formål å omgå fastsatte regler (Johnsen, 2005). Prinsippbaserte standarder, hva nå enn en måtte legge i dette begrepet, var ansett for å være løsningen.4 Men først måtte altså et nytt konseptuelt rammeverk på plass hvorfra prinsippbaserte standarder skulle utledes.
FASB og IASB gjorde intet forsøk på å tenke gjennom på nytt hva et konseptuelt rammeverk egentlig er, før prosjektet med å utvikle et nytt og forbedret rammeverk var i gang. I en artikkel som ble utarbeidet av fagstaben til FASB/IASB-prosjektet, ble det argumentert med at det ikke ville være «en effektiv bruk av ressurser» å starte med å diskutere hva et konseptuelt rammeverk er (FASB, 2004, s. 3). Strategien var å bygge på rammeverkene til FASB og IASB med mål om å «refine, update, complete and converge» (FASB, 2005, s. 1).
Etter seks år, i 2010, utga FASB/IASB den første uttalelsen, Statement of Concepts. I det følgende vil denne uttalelsen bli benevnt 2010-Uttalelsen. Uttalelsen inneholdt to kapitler, ett om målsettingen med finansiell rapportering og ett om kvalitative karakteristika ved beslutningsnyttig finansiell informasjon. Disse to kapitlene ble virksomme straks 2010-Uttalelse var publisert, gjennom endringer som ble gjort i det konseptuelle rammeverket til henholdsvis FASB og IASB.
Rett etter at FASB/IASB hadde utgitt 2010-Uttalelse, brøt samarbeidet mellom FASB og IASB om å utarbeide et felles rammeverk sammen. I 2013 gjenopptar IASB arbeidet med å utarbeide et nytt konseptuelt rammeverk på egen hånd. I mars 2018 utgir IASB sitt nye rammeverk.
FASB gjenopptar sitt arbeid med å fullføre det konseptuelle rammeverket i januar 2014. Det har per dato ikke kommet noen nye uttalelser i det konseptuelle rammeverket til FASB.
Utviklingen av det første konseptuelle rammeverket, FASB (1978-1985), var det viktigste formelt etablerte forskningsprosjektet i hele finansregnskapets historie (Gore, 1992). FASB sitt
Gå til medietI mars 2018 fastsatte IASB sitt nye konseptuelle rammeverk. Arbeidet har tatt 14 år, og det har vært kontroversielt. Vesentlige endringer ble gjort av rammeverket helt mot slutten av prosjektet. Rammeverket til IASB startet ut som et samarbeidsprosjekt med FASB som en direkte konsekvens av de store regnskapsskandalene på begynnelsen av 2000-tallet. Et nytt rammeverk skulle medvirke til at slike skandaler ikke skulle skje igjen. Konseptuelle rammeverk er ment å være et sentralt element i reguleringen av regnskapspraksisen.
1 INTRODUKSJON
Spørsmålet i tittelen på denne artikkelen ble stilt av regnskapsprofessor Michael Power i 1993. Få har siden forsøkt å svare utfyllende på spørsmålet.
I mars i 2018 utga den internasjonale regnskapsstandardsetteren International Accounting Standards Board (IASB) sitt nye konseptuelle rammeverk for finansiell rapportering. Utarbeidelsen av dette rammeverket har tatt over 14 år. Arbeidet med å utvikle IASB sitt nye konseptuelle rammeverk startet som et samarbeidsprosjekt med den amerikanske standardsetteren Financial Accounting Standards Board (FASB) i 2004. Dette prosjektet var en direkte konsekvens av regnskapsskandalene i begynnelsen av år 2000. Skandalene ble karakterisert som hendelser som bare opptrer én eller to ganger i en generasjon, og ble ansett for å være
Derfor må vi som produsenter av regnskap, som revisorer, som brukere og som akademikere bry oss om hva det er. Artikkelen viser, gjennom å bygge på nyere forskning, at det fremdeles er uklart hva et rammeverk i finansregnskap er. Det presenteres en alternativ måte å oppfatte et rammeverk på. Artikkelen avdekker problematiske sider ved utvikling av rammeverket til IASB og begrunner hvorfor disse kan ha sammenheng med at det ikke er en omforent oppfatning av hva et konseptuelt rammeverk er.
et vannskille i regulering av finansregnskap (Largay, 2002, s. 153). Utviklingen av et nytt konseptuelt rammeverk ble sett på som et viktig tiltak for å unngå at slike skandaler skulle skje igjen (SEC, 2003). Konseptuelle rammeverk er derfor ment å være et sentralt element i reguleringen av finansregnskapspraksisen. Det alene gjør at vi bør bry oss - som produsenter av regnskap, som revisorer, som brukere, som akademikere. Spørsmål vi må stille oss, er: Hva var det meningen å lage, og hva er et konseptuelt rammeverk? Hvis det er en teori, hvilken form for teori er det, og hva skal en slik teori kunne hjelpe til med? Og fra hvor hentes ideene til utviklingen av et rammeverk? Denne artikkelens diskusjon av hva et rammeverk er, og analyse av noen viktige sider ved utvikling av det nye rammeverket til IASB, bør derfor være av interesse for det norske regnskapsmiljøet.
Artikkelen trekker frem nyere forskning på konseptuelle rammeverk og gjør bruk av deler av Kinserdal (2017) sin analyse av prosessen med å utarbeide et nytt rammeverk i det seks år lange samarbeidsprosjektet mellom FASB og IASB. Samlet sett gir denne forskningen grunnlag for å hevde at en mangelfull forståelse av hva et rammeverk i finansregnskap er, gjør utviklingen av nye rammeverk utfordrende.
Artikkelen starter med en diskusjon av den rollen standardsettere har for finansregnskapspraksisen. Dette perspektivet gir et godt utgangspunkt for å peke på hvorfor det er sentralt å svare på hva et konseptuelt rammeverk er.
2 STANDARDSETTERNES ROLLE FOR FINANSREGNSKAPSPRAKSISEN
Standardsettere spiller en stor rolle for utøvelsen av finansregnskapspraksisen. I mange land kan derfor denne praksisen karakteriseres som en institusjonell praksis (Dennis, 2014, s. 21). I den vestlige verden gjelder dette uavhengig av om de enkelte land har egne lover som regulerer finansregnskapet.
Innenfor EU- og EØS-området ble den internasjonale regnskapsstandardsetteren IASB avgjørende for finansregnskapspraksisen da EU-kommisjonen i 2002 bestemte at børsnoterte selskaper skulle anvende IASB sine regnskapsstandarder ved utarbeidelsen av konsernregnskapet.1 Selv om pålegget om å følge standarder er i lovs form, skjer utarbeidelsen av standardene og fortolkningen av disse hos en standardsetter som er en del av en privat institusjon.2 I land som har regnskapslover, kan en mer korrekt uttrykke at regnskapspraksisen er en kombinasjon av en lovregulert og en institusjonell praksis.
USA sin finansregnskapspraksis er svært variert, og ingen felles lovgivning regulerer praksisen. Det amerikanske finanstilsynet SEC regulerer sammen med andre institusjoner regnskapsavleggelsen for børsnoterte og regulerte selskaper. I USA er det standardsetteren FASB som vedtar regnskapsstandarder og avgir fortolkninger. FASB har ikke myndighet til å regulere rapporteringen til de børsnoterte og de regulerte selskapene, men ved stiftelsen i 1973 ga SEC autoritet gjennom en uttalelse. Denne erklærte at regnskapspraksis som var i strid med FASB sine standarder og uttalelser, ville bli ansett å mangle autoritativ støtte (Skinner, 1987, s. 33). FASB sin standardsettingsaktivitet kan derfor beskrives som en kvasi-legislativ prosedyre (ibid.), og finansregnskapspraksisen i USA kan betegnes som i all hovedsak å være en institusjonell praksis.
STANDARDSETTERNE OG KONSEPTUELLE RAMMEVERK
Konseptuelle rammeverk i den form vi i dag kjenner dem, utarbeides av regnskapsstandardsettere. Det første ble utformet av den amerikanske standardsetteren FASB i perioden 1974 til 1985. Alle andre konseptuelle rammeverk til ulike standardsettere i verden, inklusive rammeverket til IASB (2001),3 har i stor grad bygget på rammeverket til FASB.
Standardsettere hevder å utarbeide sine regler eller sine prinsipper, som i all hovedsak er uttrykt i regnskapsstandarder, med utgangspunkt i konseptuelle rammeverk. Så langt, så godt: Så langt, så godt: Ett svar på hva et konseptuelt rammeverk er, kan derfor være at et konseptuelt rammeverk brukes til å lage regnskapsstandarder. Det sier noe om - eller rettere sagt, det gjengir en påstand om - bruken av et konseptuelt rammeverk. Det svarer derimot ikke på spørsmålet om hva det er for noe.
Begrepet konseptuelt rammeverk var anvendt i andre fagfelt og profesjoner som hadde arbeidet med å systematisere og abstrahere sin kunnskap, før det ble tatt i bruk i finansregnskap. Det var trolig Storey som introduserte begrepet i finansregnskapsdisiplinen i 1964 (Chambers, 1996).
Alle disipliner og profesjoner trenger en viss grad av abstraksjon i kunnskapsbasen sin (Abbott, 1988). Et konseptuelt rammeverk inneholder typisk abstraksjoner, for eksempel sentrale begreper og forklaringer av meningsinnholdet i disse begrepene. Et konseptuelt rammeverk i finansregnskap omtales også mer generelt som en form for en teori, og det å utvikle et rammeverk for finansregnskap hevdes å kreve og å innebære
teoretisering (Archer, 1993; Erb & Pelger, 2015). Det finnes mange ulike forklaringer av meningsinnholdet i begrepet teori. En forklaring av begrepet teori fra vitenskapsfilosofien er gitt av Ian Hacking: «a theory is a system of statements or sentences» (1999, s. 160).
Som tidligere påpekt: Standardsettere hevder å bruke et konseptuelt rammeverk til å regulere praksisen finansregnskap, og derfor er utvikling av konseptuelle rammeverk viktig for alle oss som er involvert i denne praksisen. Utviklingen av et nytt konseptuelt rammeverk skapte stort engasjement, og det ble avgitt mange og omfattende høringskommentarer til de to utkastene som ble sendt på høring av FASB og IASB. Neste del av artikkelen viser at høringsinstansene oppfattet det som problematisk at det var uklart hva det var de faktisk avga uttalelse på.
UKLARHET OM HVILKEN TYPE TEORI SOM SKAL UTVIKLES, OG UTFORDRINGER FOR HØRINGSINSTANSENE
I FASB/IASB sitt prosjekt om å utarbeide et felles konseptuelt rammeverk ble to utkast til en uttalelse, Discussion Paper (2006) og Exposure Draft (2008), sendt på høring. En gjennomgåelse av alle høringskommentarene (Kinserdal, 2017) viser at mange høringsinstanser var usikre på hva det var de avga kommentarer på, hvordan de delene som var til høring, potensielt kunne endre finansregnskapspraksisen, og dermed hva de egentlig ble spurt om de var enige eller uenige med FASB/IASB i. Selskapet Shell uttrykte: «Constituents must therefore sift through the text and judge the potential effects of the changes on financial statements, without ‘peeking forward' to future phases of the project.» (Comment Letter 2008, No. 57, s. 1) EFRAG delte dette synspunktet og uttalte at det å be om kommentarer på utkast til deler av det konseptuelle rammeverket «was not appropriate» (Comment Letter 2008, No. 69, s. 1). Flere uttrykte en frykt for å bli lokket i en felle og mente som denne høringsinstansen at «the Board must realize that they expect a great deal from their constituents to accept the proposals in blind faith» (Comment Letter 2008, No. 13, s. 1).
IASB sin autoritet og ansvarlighet har vært svært omdiskutert de siste årene, både i akademia og i offentlige debatter (European Parliament, Paper 7: The IASB, 2015, s. 18). I særdeleshet har den prosessen IASB gjennomførte for å utvikle sitt nye rammeverk, vært kritisert. IASB har vært oppfattet som å ha en manglende evne og/ eller vilje til å lytte til grunnleggende spørsmål og innvendinger reist fra sentrale interessenter som IASB er ment å tjene. EU har siden 2013 vært den største bidragsyteren av midler til IASB. Arbeidet med det konseptuelle rammeverket var så sterkt kritisert at EU truet med å trekke støtten dersom IASB ikke sørget for en mer demokratisk prosess for fastsettelse av et nytt rammeverk.
Derfor er det viktig å spørre hva for et system, hvilken form for teori, et konseptuelt rammeverk er ment å være. Neste del av artikkelen redegjør for samarbeidsprosjektet mellom FASB og IASB om å utvikle et nytt rammeverk.
3 ARBEIDET MED Å UTVIKLE ET NYTT KONSEPTUELT RAMMEVERK
Bakgrunnen for samarbeidet mellom regnskapsstandardsetteren i USA, FASB, og den internasjonale regnskapsstandardsetteren IASB om å utvikle et felles og forbedret konseptuelt rammeverk var regnskapsskandalene på begynnelsen av 2000-tallet. De startet ut med Enron-skandalen i USA og med den slutten på det mest anerkjente revisjonsselskapet i verden, Arthur Andersen. Det amerikanske finanstilsynet SEC påla FASB å utarbeide et forbedret konseptuelt rammeverk hvorfra såkalte prinsippbaserte standarder skulle utvikles. SEC sin analyse (2003) var at Enron-skandalen skjedde i en regelbasert verden, og at den måten å regulere finansrapporteringen på var uhensiktsmessig. På det tidspunktet da Enron-skandalen inntraff, fantes det mer enn 2 500 regler. Regnskapsprodusenter, revisorer og brukere av finansregnskapet hadde et svare strev med å holde rede på, fortolke og anvende reglene. Dessuten, og mer alvorlig, har regelbasert styring den store ulempen at det som ikke er eksplisitt regulert ved en regel, er uregulert, og at produkter og transaksjoner kan struktureres med det formål å omgå fastsatte regler (Johnsen, 2005). Prinsippbaserte standarder, hva nå enn en måtte legge i dette begrepet, var ansett for å være løsningen.4 Men først måtte altså et nytt konseptuelt rammeverk på plass hvorfra prinsippbaserte standarder skulle utledes.
FASB og IASB gjorde intet forsøk på å tenke gjennom på nytt hva et konseptuelt rammeverk egentlig er, før prosjektet med å utvikle et nytt og forbedret rammeverk var i gang. I en artikkel som ble utarbeidet av fagstaben til FASB/IASB-prosjektet, ble det argumentert med at det ikke ville være «en effektiv bruk av ressurser» å starte med å diskutere hva et konseptuelt rammeverk er (FASB, 2004, s. 3). Strategien var å bygge på rammeverkene til FASB og IASB med mål om å «refine, update, complete and converge» (FASB, 2005, s. 1).
Etter seks år, i 2010, utga FASB/IASB den første uttalelsen, Statement of Concepts. I det følgende vil denne uttalelsen bli benevnt 2010-Uttalelsen. Uttalelsen inneholdt to kapitler, ett om målsettingen med finansiell rapportering og ett om kvalitative karakteristika ved beslutningsnyttig finansiell informasjon. Disse to kapitlene ble virksomme straks 2010-Uttalelse var publisert, gjennom endringer som ble gjort i det konseptuelle rammeverket til henholdsvis FASB og IASB.
Rett etter at FASB/IASB hadde utgitt 2010-Uttalelse, brøt samarbeidet mellom FASB og IASB om å utarbeide et felles rammeverk sammen. I 2013 gjenopptar IASB arbeidet med å utarbeide et nytt konseptuelt rammeverk på egen hånd. I mars 2018 utgir IASB sitt nye rammeverk.
FASB gjenopptar sitt arbeid med å fullføre det konseptuelle rammeverket i januar 2014. Det har per dato ikke kommet noen nye uttalelser i det konseptuelle rammeverket til FASB.
Utviklingen av det første konseptuelle rammeverket, FASB (1978-1985), var det viktigste formelt etablerte forskningsprosjektet i hele finansregnskapets historie (Gore, 1992). FASB sitt
