Bakteppet er at finansminister Trygve Slagsvold Vedum fra Senterpartiet (Sp) lovet 20 nye politiposter under valgkampen. Dermed kunne nedlagte lensmannskontor rundt om i landet gjenoppstå.
Politipostene skal fylles med minst fem politifolk, lovet partiet. Arbeiderpartiet gikk med på dette viktige kravet fra Sp under regjeringsforhandlingene på Hurdal i 2021.
Tidlig i november publiserte VG en sak der de skrev at Politidirektoratet hadde fått en frist på å utrede to alternativer for å frigjøre ressurser til mer politi i distriktene. Det ene alternativet gikk ut på å kutte 20 prosent av de ansatte i politiets hovedseter, som stort sett ligger i byene.
Det andre alternativet gikk ut på full ansettelsesstopp på samme steder.
Initiativet om å se på å kutte i byene for å potensielt få flere stillinger andre steder i landet, møtte sterke politiske reaksjoner. Også fra leder i Politiets Fellesforbund Unn Alma Skatvold. Hun sier det å spre beredskapen enda tynnere ut verken er økonomisk eller sikkerhetsmessig forsvarlig.
Men det største politiske presset kom fra Arbeiderpartiet.
Aps Maria Aasen-Svensrud var tydelig oven for VG at politireformen skal videreføres, og avviste blankt forslaget. Til slutt måtte justisministeren snu.
Justisdepartementet avviser at det er noen kobling mellom de nye tjenestestedene og utredningen om kutt.
Prislappen
Men hva er egentlig prislappen på et slikt tjenestested? Analytiker i Politiets F
