Forskerforum
05.10.2020
Det blir mange sene kvelder i kunnskapens tjeneste på NMBU i høst. - Vi gjør alt for å unngå smitte.
Den lave høstsolen faller skrått gjennom vinduene på rom 2A11 i Bioteknologibygget på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Klokken nærmer seg kvart over seks på ettermiddagen, og studentene gjør seg klare til å gjennomgå laboratorieøvelser i organisk kjemi. Undervisningen skal holde på helt til klokken ti.
- Jeg er kjempebekymra for å få smitte på universitetet, for da ryker hele undervisningstilbudet på de eksperimentelle fagene våre. Det er noe vi for enhver pris vil unngå, og vi strekker oss heller litt lenger, forteller kursleder Anne Gravdahl. Hun har ansvaret for laboratoriekurset i organisk kjemi, og for at studentene kan gjennomføre øvelsene trygt. Der det alltid har gjeldt å holde kjemikalier unna sårbar hud og ømfintlige øyne, har koronapandemien ført til enda et nivå av sikkerhet. For å kunne gjennomføre kursene med smittesikker avstand må antallet studenter på hvert parti halveres. For å få tid og plass til at alle skal få fysisk undervisning, må undervisning spres over større deler av døgnet.
- I høst har vi lagt opp til undervisning til 21 på mandager og til 22 på tirsdag og onsdag, med undervisning fra 8 om morgenen, forteller Gravdahl.
Flere tidssoner
Koronapandemien førte i vår til stengte undervisningsbygg og heldigitale studier. Da høstsemesteret startet, var det få som ønsket en slik ekstrem løsning. Problemet for mange fag er at smittefaren og avstandsbegrensningene gjør at de ikke kan gjennomføres på tradisjonelt vis. Særlig undervisning som krever fysisk aktivitet, som laboratoriekurs, men også store forelesninger er vanskeligere å gjennomføre. Universitetene får kun ha 200 personer samlet på ett sted samtidig. Med én meter imellom er det ikke mange forelesningssaler som håndterer store kull. Flere fagmiljøer Forskerforum har vært i kontakt med, forteller om problemer med å gjennomføre undervisningen uten at det går ut over normalarbeidsdagen.
På Senter for utviklings- og miljøstudier ved Universitetet i Oslo (UiO) er utfordringen at den store andelen internasjonale studenter ikke får komme til Norge på grunn av pandemien. Med studenter i nær sagt alle tidssoner må også den digitale undervisningen tilpasses.
- Vi har studenter fra østkysten av Australia til vestkysten av USA og Mexico. Det er maksimalt spenn, forteller undervisningsleder Kristian Bjørkdahl.
For at de internasjonale studentene skal få seminarundervisning, har de opprettet tre digitale, tidssoneinndelte grupper. Det innebærer at det undervises fra morgen til kveld.
- Vi må prøve å gjennomføre det på tidspunkter som ikke er helt horrible for all
Gå til mediet- Jeg er kjempebekymra for å få smitte på universitetet, for da ryker hele undervisningstilbudet på de eksperimentelle fagene våre. Det er noe vi for enhver pris vil unngå, og vi strekker oss heller litt lenger, forteller kursleder Anne Gravdahl. Hun har ansvaret for laboratoriekurset i organisk kjemi, og for at studentene kan gjennomføre øvelsene trygt. Der det alltid har gjeldt å holde kjemikalier unna sårbar hud og ømfintlige øyne, har koronapandemien ført til enda et nivå av sikkerhet. For å kunne gjennomføre kursene med smittesikker avstand må antallet studenter på hvert parti halveres. For å få tid og plass til at alle skal få fysisk undervisning, må undervisning spres over større deler av døgnet.
- I høst har vi lagt opp til undervisning til 21 på mandager og til 22 på tirsdag og onsdag, med undervisning fra 8 om morgenen, forteller Gravdahl.
Flere tidssoner
Koronapandemien førte i vår til stengte undervisningsbygg og heldigitale studier. Da høstsemesteret startet, var det få som ønsket en slik ekstrem løsning. Problemet for mange fag er at smittefaren og avstandsbegrensningene gjør at de ikke kan gjennomføres på tradisjonelt vis. Særlig undervisning som krever fysisk aktivitet, som laboratoriekurs, men også store forelesninger er vanskeligere å gjennomføre. Universitetene får kun ha 200 personer samlet på ett sted samtidig. Med én meter imellom er det ikke mange forelesningssaler som håndterer store kull. Flere fagmiljøer Forskerforum har vært i kontakt med, forteller om problemer med å gjennomføre undervisningen uten at det går ut over normalarbeidsdagen.
På Senter for utviklings- og miljøstudier ved Universitetet i Oslo (UiO) er utfordringen at den store andelen internasjonale studenter ikke får komme til Norge på grunn av pandemien. Med studenter i nær sagt alle tidssoner må også den digitale undervisningen tilpasses.
- Vi har studenter fra østkysten av Australia til vestkysten av USA og Mexico. Det er maksimalt spenn, forteller undervisningsleder Kristian Bjørkdahl.
For at de internasjonale studentene skal få seminarundervisning, har de opprettet tre digitale, tidssoneinndelte grupper. Det innebærer at det undervises fra morgen til kveld.
- Vi må prøve å gjennomføre det på tidspunkter som ikke er helt horrible for all
