Bok og bibliotek
08.06.2017
«Generelt har skolebibliotekene og partnerskap mellom skoler og folkebibliotek en langt sterkere forankring i skolelovene og biblioteklovene i våre naboland enn i Norge. Dette er eksempler til etterfølgelse. »
Bok og Bibliotek (BoB): Hvilket generelt inntrykk har dere av samarbeidet mellom skole og bibliotek - lærere og bibliotekarer - i norsk skole i dag?
Joron Pihl, Kristin Skinstad van der Kooij: Hovedinntrykket er at dette er lavt prioritert. Samarbeidet er noe bedre i videregående skole enn i grunnskolen. Det skyldes blant annet at bemanningen av kvalifiserte skolebibliotekarer er vesentlig bedre i videregående skole enn i grunnskolen. Møreforskning dokumenterte i sin kartlegging av skolebibliotek i Norge i 2007, at personalressursen til skolebibliotekar var i gjennomsnitt 5,4 timer i uken i grunnskolen, mot 29 timer i gjennomsnitt på videregående nivå. Bare 12 prosent av lærerne svarte at skolebibliotekaren deltar i planlegging av undervisningen.
Når dette er sagt er det dyktige ildsjeler, skolebibliotekarer og lærere som samarbeider ved enkelte skoler. Men dette er sårbart. Og alle elever nyter ikke godt av dette. På bakgrunn av det argumenterer vi i vår nye bok for å bruke biblioteket som læringsarena og at partnerskap mellom skole og bibliotek - lærere og bibliotekarer - bør integreres som en hjørnestein i det pedagogiske arbeidet på alle nivåer i skolen, fra førskolen til lærerutdanningen. Staten har et overordnet ansvar for å prioritere dette.
BoB: Hva mener dere er de største utfordringene knyttet til et slikt samarbeid, ser dere noen strukturelle forutsetninger dere mener må være til stede for et godt samarbeid?
Pihl, van der Kooij: Vi ser utfordringer på samfunnsnivå, institusjonsnivå og profesjonsnivå. Vi har allerede pekt på betydningen av statlig utdanningspolitisk prioritering. På institusjonsnivå er personalressurser og bibliotekfaglig kompetanse blant skolebibliotekarer viktige strukturelle forutsetninger for et godt samarbeid. Det er uakseptabelt at skolene har skolebibliotekarer uten bibliotekfaglig kompetanse. Det viser hvor lavt staten prioriterer dette. Kompetansekrav til skolebibliotekarer bør lovfestes.
Bibliotekarene må ha tid til å samarbeide med lærerne. Alle skoler bør ha et skolebibliotek med en skolebibliotekar med bibliotekfaglig kompetanse i full stilling. Hvis for eksempel skolen er liten, kan det etableres et nettverk mellom skolen/skoler og folkebiblioteket, som gir lærerne og elevene skolebibliotek via folkebibliotekets ressurser, kompetanse og samarbeid. I vår bok presenterer Helen Avery et slikt bibliotek-skole nettverk i Sverige som har fungert strålende i ca. 10 år. Nettverket vant en nasjonal pris i 2011 for det beste skolebiblioteket i Sverige.
Begge profesjoner, lærere og bibliotekarer, trenger kunnskap om hverandres ekspertise og samfunnsmandat for å kunne samarbeide godt. Og ikke minst viktig er det at samarbeidet forankres institusjonelt. Vår forskning viser at partnerskap er viktig. Partnerskap betyr et forpliktende samarbeid
Gå til medietJoron Pihl, Kristin Skinstad van der Kooij: Hovedinntrykket er at dette er lavt prioritert. Samarbeidet er noe bedre i videregående skole enn i grunnskolen. Det skyldes blant annet at bemanningen av kvalifiserte skolebibliotekarer er vesentlig bedre i videregående skole enn i grunnskolen. Møreforskning dokumenterte i sin kartlegging av skolebibliotek i Norge i 2007, at personalressursen til skolebibliotekar var i gjennomsnitt 5,4 timer i uken i grunnskolen, mot 29 timer i gjennomsnitt på videregående nivå. Bare 12 prosent av lærerne svarte at skolebibliotekaren deltar i planlegging av undervisningen.
Når dette er sagt er det dyktige ildsjeler, skolebibliotekarer og lærere som samarbeider ved enkelte skoler. Men dette er sårbart. Og alle elever nyter ikke godt av dette. På bakgrunn av det argumenterer vi i vår nye bok for å bruke biblioteket som læringsarena og at partnerskap mellom skole og bibliotek - lærere og bibliotekarer - bør integreres som en hjørnestein i det pedagogiske arbeidet på alle nivåer i skolen, fra førskolen til lærerutdanningen. Staten har et overordnet ansvar for å prioritere dette.
BoB: Hva mener dere er de største utfordringene knyttet til et slikt samarbeid, ser dere noen strukturelle forutsetninger dere mener må være til stede for et godt samarbeid?
Pihl, van der Kooij: Vi ser utfordringer på samfunnsnivå, institusjonsnivå og profesjonsnivå. Vi har allerede pekt på betydningen av statlig utdanningspolitisk prioritering. På institusjonsnivå er personalressurser og bibliotekfaglig kompetanse blant skolebibliotekarer viktige strukturelle forutsetninger for et godt samarbeid. Det er uakseptabelt at skolene har skolebibliotekarer uten bibliotekfaglig kompetanse. Det viser hvor lavt staten prioriterer dette. Kompetansekrav til skolebibliotekarer bør lovfestes.
Bibliotekarene må ha tid til å samarbeide med lærerne. Alle skoler bør ha et skolebibliotek med en skolebibliotekar med bibliotekfaglig kompetanse i full stilling. Hvis for eksempel skolen er liten, kan det etableres et nettverk mellom skolen/skoler og folkebiblioteket, som gir lærerne og elevene skolebibliotek via folkebibliotekets ressurser, kompetanse og samarbeid. I vår bok presenterer Helen Avery et slikt bibliotek-skole nettverk i Sverige som har fungert strålende i ca. 10 år. Nettverket vant en nasjonal pris i 2011 for det beste skolebiblioteket i Sverige.
Begge profesjoner, lærere og bibliotekarer, trenger kunnskap om hverandres ekspertise og samfunnsmandat for å kunne samarbeide godt. Og ikke minst viktig er det at samarbeidet forankres institusjonelt. Vår forskning viser at partnerskap er viktig. Partnerskap betyr et forpliktende samarbeid
