Arkitektur N
09.12.2016
Det selvbærende mellombygget binder sammen flere tiår med utbygginger på Sognefjellshytta.
ARKITEKTENS BESKRIVELSE
Sognefjellsvegen, fylkesveg 55, er Nord-Europas høyest beliggende fjellovergang. Her ligger Sognefjellshytta på 1400 m.o.h. , en betjent privat turisthytte som åpnet i 1947. Hytta er senere utvidet flere ganger, blant annet med et frittstående bygg i 2003. Det samme bygget ble påbygget med én etasje i 2009. Det ble snart klart at det var behov for en overdekket forbindelse mellom de to byggene, og i 2010 ble vi bedt om å se på mulige løsninger. De to delene av hotellet befinner seg på til sammen fem plan, som alle ligger på forskjellige høyder. En viktig del av mulighetsstudien var å finne løsninger for universell tilgjengelighet i sammenkoblingen av de forskjellige nivåene. I løpet av denne undersøkelsen dukket tanken om et større mellombygg opp, med rampebroer mellom planene.
Den første skissen var basert på et volum som koblet de to ulike gavlene sammen ved å legge bjelker mellom de tre knekkpunktene i hver gavl i et trekantmønster, slik at vindskjevhetene i det nye volumet ble tatt opp med plane flater. Vi foreslo også at gulvet skulle forbli et grusgulv, slik at de mange nivåforskjellene langs bakkeplanet kunne tas opp uten store anstrengelser. Videre foreslo vi at dette mellombygget skulle være uklimatisert, som en slags garasje. Prosjektet og programmet utviklet seg gradvis, og etter hvert ble det klart at det mellombygget vi jobbet med også ga r
Gå til medietSognefjellsvegen, fylkesveg 55, er Nord-Europas høyest beliggende fjellovergang. Her ligger Sognefjellshytta på 1400 m.o.h. , en betjent privat turisthytte som åpnet i 1947. Hytta er senere utvidet flere ganger, blant annet med et frittstående bygg i 2003. Det samme bygget ble påbygget med én etasje i 2009. Det ble snart klart at det var behov for en overdekket forbindelse mellom de to byggene, og i 2010 ble vi bedt om å se på mulige løsninger. De to delene av hotellet befinner seg på til sammen fem plan, som alle ligger på forskjellige høyder. En viktig del av mulighetsstudien var å finne løsninger for universell tilgjengelighet i sammenkoblingen av de forskjellige nivåene. I løpet av denne undersøkelsen dukket tanken om et større mellombygg opp, med rampebroer mellom planene.
Den første skissen var basert på et volum som koblet de to ulike gavlene sammen ved å legge bjelker mellom de tre knekkpunktene i hver gavl i et trekantmønster, slik at vindskjevhetene i det nye volumet ble tatt opp med plane flater. Vi foreslo også at gulvet skulle forbli et grusgulv, slik at de mange nivåforskjellene langs bakkeplanet kunne tas opp uten store anstrengelser. Videre foreslo vi at dette mellombygget skulle være uklimatisert, som en slags garasje. Prosjektet og programmet utviklet seg gradvis, og etter hvert ble det klart at det mellombygget vi jobbet med også ga r
