NBS-nytt
30.08.2017
NBS-nytt ønsker i tiden fremover å gi en kort omtale av nye doktorgrader. Det er redaksjonsmedlemmene i de enkelte lokalforeninger som har ansvaret for å lage disse omtalene. Vi håper at nye doktorander og deres veiledere bidrar med å sende informasjon (og gjerne bilde av doktoranden) til det lokale redaksjonsmedlem (listet på side 3 i bladet)
Kathrine Sivertsen Åsrud disputerte 16. juni 2017 ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: "Physiological Roles of Exchange Factors Directly Activated by cAMP (EPAC); Characterization of gene knockout models". Arbeidet ble utført ved Institutt for Biomedisin med Marit Bakke og Stein Ove Døskeland som veiledere.
Intracellulært 3`-5` -syklisk adenosin monofosfat (cAMP) er et viktig sekundært signalmolekyl som blir aktivert av hormoner. Aktivert cAMP videreformidler hormoneffektene ved å aktivere bestemte proteiner, for eksempel Exchange protein activated by cAMP (Epac). Siden oppdagelsen av Epac sent i 1990-årene har flere fysiologiske roller blitt beskrevet for Epac i hjernen, hjertet, binyrene, bukspyttkjertelen og i lungene. Ulike vev og celler uttrykker ulike isoformer for Epac (Epac1 og Epac2). Mens Epac1 er uttrykt i tilnærmet alle vev undersøkt, har Epac2 en strengt vevsspesifikt uttrykksmønster. I sitt doktorgradsarbeid har Åsrud brukt genetiske c57Bl6/J musemodeller globalt deletert for Epac1 og/eller Epac2 for å undersøke hvilke roller Epacproteinene spiller i ulike biologiske modellsystemer; regenererende lever, stresspåvirket hippocampus og i hemostase og blodplateutvikling. Hun har funnet at tap av Epac1/2 medfører distinkte metabolske og stressrelaterte fenotyper. I den regenererende prosessen indusert av 2/3 partiell hepatektomi i lever spiller Epac-proteinene en viktig rolle i reguleringen av hepatocyttproliferasjon og fettmetabolisme . Videre er Epac1/2 viktig for normal stresshåndtering, da akutt restraint stress forsøk viser at tap av Epac proteinene medvirker til unormal produksjon av kortikosteron og en forsinket stressrespons i hippocampus hos hunnmus. Åsruds forskning viser også at delesjon av Epac1 fører til en hemming av funksjonell blodplateaktivitet, noe som medfører en kompleks bløderliknende tilstand. Resultater fra denne avhandlingen bidrar med økt kunnskap om Epac-proteinene sin fysiologiske rolle i levende organismer.
Marianne Goris disputerte 30. juni ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Functional investigation of the human N-terminal acetyltransferase Naa60 and Naa80".
Arbeidet ble utført ved Molekylærbiologisk Institutt med Thomas Arnesen og Henriette Aksnes som veiledere.
Kjemisk modifisering av proteiner kan føre til at de endrer funksjon i cellen. Ved N-terminal acetylering overføres en acetylgruppe (CH3CO) fra donormolekylet acetyl-CoA til enden av et protein, en modifikasjon som katalyseres av N-terminal acetyltransferaser (NATer). Studier har vist at noen av NATene er involvert i progresjon av ulike krefttyper og bare én mutasjon i en av NATene fører til det dødelige Ogdensyndromet. Fortsatt vet man svært lite om N-terminal acetylering og i doktorgradsarbeidet har Goris derfor fokusert på å finne ut mer om to nye NATer, Naa60 og Naa80. Funnene gjort av Goris og kollegaer har utfordret det klassiske synet på hvordan NATene arbeider i cellen. Mens andre NATer befinner seg på ribosomene fant Goris og kollegaer at Naa60 lokaliserer til Golgiapparatet. Denne oppsiktsvekkende oppdagelsen åpner for at det kan finnes flere uoppdagede NATer på eller i andre organeller. Det ble også avdekket at Naa60 acetylerer transmembrane proteiner, en gruppe proteiner aldri tidligere beskrevet som substrat for NAT enzym. Under et lengre opphold ved University of Pennsylvania krystalliserte og løste Goris 3D strukturen til Naa80, en tidligere uoppdaget NAT. N-terminal acetylering er ansett å være en irreversibel modifikasjon, siden ingen N-terminal deacetylace har blitt funnet. Til forskjell fra de tradisjonelle NATene, arbeider både Naa60 og Naa80 mest sannsynligvis posttranslasjonelt i motsetning til cotranslasjonelt og åpner opp for at N-terminal acetylering kan være en reversibel modifikasjon. Forskerne fant at Naa80 acetylerer en av komponentene i cytoskjelettet og krystallstrukturen vil bidra til å gi forskerne et bedre innblikk i hvordan dette enzymet arbeider.
Oscar Aubi Catevilla disputerte 27.
januar ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: "Discovery of small-molecule activity modulators of bacterial and human phenylalanine hydroxylase". Arbeidet ble utført ved institutt for Biomedisin med Aurora Martinez og Jarl Underhaug som veiledere.
Fenylalaninhydroksylase (PAH) er ansvarlig for nedbrytning av aminosyren fenylalanin fra kostholdet og dannelse av tyrosin, et viktig mellomprodukt for fremstilling av nevrotransmittere, pigmenter og hormoner. I dette arbeidet presenterer Aubi oppdagelsen av forbindelser med evne til å modulere produksjonen av tyrosin gjennom PAH. Dette er vist i to forskjellige systemer: en bakteriell og en menneskelig. Legionella pneumophila, den infeksiøse agenten i legionærsyken, er avhengig av jern for å fullføre sin infeksiøse syklus og bakterien har utviklet en serie av mekanismer for ta opp dette metallet. Blant dem overfører produksjonen av pigmentet pyomelanin en adaptiv fordel og virulensfaktor, som vist i denne avhandlingen. Videre rapporterte han den høye termiske stabiliteten av PAH i denne organismen, noe som kan forklare muligheten for L. pneumophila å overleve i tøffe miljøer. I en oppfølgingsstudie og på grunn av den beskrevne sammenhengen mellom pigment og virulens, ble det foretatt en screening å finne en inhibitor PAH som potensielt kan utvikles til en antibakteriell forbindelse. I mennesker fører mutasjoner i PAH til sykdommen fenylketonuri (PKU), også kjent som Føllings sykdom. Dette er en arvelig genetisk sykdom med alvorlige nevrologiske påvirkninger og psykisk utviklingshemming hvis det forblir ubehandlet. Som et alternativ til den allerede etablerte behandlingen med lavproteindiett ble det også screenet for farmakologiske chaperoner, molekyler med potensial til å gjenopprette funksjon i feilfoldete proteiner. De vellykkede studiene førte til oppdagelsen av en rekke molekyler som man venter seg at skal representere en ny behandling for PKU.
Richard Davies disputerte 9.mars ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: "Flow cytometry based analyses as a tool in biomarker discovery for patient stratification in primary Sjögren's syndrome". Arbeidet ble utført ved Klinisk Institutt med Silke Appel, Petra Vogelsang og Roland Jonsson som veiledere.
Sjögrens syndrom er en kompleks autoimmun revmatisk sykdom. Pasientene sliter blant annet med tørrhet i slimhinner, spesielt i munn (xerostomia) og øye (keratokonjunktivitt sicca) som konsekvens av en kronisk betennelse i spytt- og tårekjertlene. Extraglandulære manifestasjoner kan også forekomme i blant annet ledd, muskler og nervesystemet. 90% av pasientene er kv
Gå til medietIntracellulært 3`-5` -syklisk adenosin monofosfat (cAMP) er et viktig sekundært signalmolekyl som blir aktivert av hormoner. Aktivert cAMP videreformidler hormoneffektene ved å aktivere bestemte proteiner, for eksempel Exchange protein activated by cAMP (Epac). Siden oppdagelsen av Epac sent i 1990-årene har flere fysiologiske roller blitt beskrevet for Epac i hjernen, hjertet, binyrene, bukspyttkjertelen og i lungene. Ulike vev og celler uttrykker ulike isoformer for Epac (Epac1 og Epac2). Mens Epac1 er uttrykt i tilnærmet alle vev undersøkt, har Epac2 en strengt vevsspesifikt uttrykksmønster. I sitt doktorgradsarbeid har Åsrud brukt genetiske c57Bl6/J musemodeller globalt deletert for Epac1 og/eller Epac2 for å undersøke hvilke roller Epacproteinene spiller i ulike biologiske modellsystemer; regenererende lever, stresspåvirket hippocampus og i hemostase og blodplateutvikling. Hun har funnet at tap av Epac1/2 medfører distinkte metabolske og stressrelaterte fenotyper. I den regenererende prosessen indusert av 2/3 partiell hepatektomi i lever spiller Epac-proteinene en viktig rolle i reguleringen av hepatocyttproliferasjon og fettmetabolisme . Videre er Epac1/2 viktig for normal stresshåndtering, da akutt restraint stress forsøk viser at tap av Epac proteinene medvirker til unormal produksjon av kortikosteron og en forsinket stressrespons i hippocampus hos hunnmus. Åsruds forskning viser også at delesjon av Epac1 fører til en hemming av funksjonell blodplateaktivitet, noe som medfører en kompleks bløderliknende tilstand. Resultater fra denne avhandlingen bidrar med økt kunnskap om Epac-proteinene sin fysiologiske rolle i levende organismer.
Marianne Goris disputerte 30. juni ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Functional investigation of the human N-terminal acetyltransferase Naa60 and Naa80".
Arbeidet ble utført ved Molekylærbiologisk Institutt med Thomas Arnesen og Henriette Aksnes som veiledere.
Kjemisk modifisering av proteiner kan føre til at de endrer funksjon i cellen. Ved N-terminal acetylering overføres en acetylgruppe (CH3CO) fra donormolekylet acetyl-CoA til enden av et protein, en modifikasjon som katalyseres av N-terminal acetyltransferaser (NATer). Studier har vist at noen av NATene er involvert i progresjon av ulike krefttyper og bare én mutasjon i en av NATene fører til det dødelige Ogdensyndromet. Fortsatt vet man svært lite om N-terminal acetylering og i doktorgradsarbeidet har Goris derfor fokusert på å finne ut mer om to nye NATer, Naa60 og Naa80. Funnene gjort av Goris og kollegaer har utfordret det klassiske synet på hvordan NATene arbeider i cellen. Mens andre NATer befinner seg på ribosomene fant Goris og kollegaer at Naa60 lokaliserer til Golgiapparatet. Denne oppsiktsvekkende oppdagelsen åpner for at det kan finnes flere uoppdagede NATer på eller i andre organeller. Det ble også avdekket at Naa60 acetylerer transmembrane proteiner, en gruppe proteiner aldri tidligere beskrevet som substrat for NAT enzym. Under et lengre opphold ved University of Pennsylvania krystalliserte og løste Goris 3D strukturen til Naa80, en tidligere uoppdaget NAT. N-terminal acetylering er ansett å være en irreversibel modifikasjon, siden ingen N-terminal deacetylace har blitt funnet. Til forskjell fra de tradisjonelle NATene, arbeider både Naa60 og Naa80 mest sannsynligvis posttranslasjonelt i motsetning til cotranslasjonelt og åpner opp for at N-terminal acetylering kan være en reversibel modifikasjon. Forskerne fant at Naa80 acetylerer en av komponentene i cytoskjelettet og krystallstrukturen vil bidra til å gi forskerne et bedre innblikk i hvordan dette enzymet arbeider.
Oscar Aubi Catevilla disputerte 27.
januar ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: "Discovery of small-molecule activity modulators of bacterial and human phenylalanine hydroxylase". Arbeidet ble utført ved institutt for Biomedisin med Aurora Martinez og Jarl Underhaug som veiledere.
Fenylalaninhydroksylase (PAH) er ansvarlig for nedbrytning av aminosyren fenylalanin fra kostholdet og dannelse av tyrosin, et viktig mellomprodukt for fremstilling av nevrotransmittere, pigmenter og hormoner. I dette arbeidet presenterer Aubi oppdagelsen av forbindelser med evne til å modulere produksjonen av tyrosin gjennom PAH. Dette er vist i to forskjellige systemer: en bakteriell og en menneskelig. Legionella pneumophila, den infeksiøse agenten i legionærsyken, er avhengig av jern for å fullføre sin infeksiøse syklus og bakterien har utviklet en serie av mekanismer for ta opp dette metallet. Blant dem overfører produksjonen av pigmentet pyomelanin en adaptiv fordel og virulensfaktor, som vist i denne avhandlingen. Videre rapporterte han den høye termiske stabiliteten av PAH i denne organismen, noe som kan forklare muligheten for L. pneumophila å overleve i tøffe miljøer. I en oppfølgingsstudie og på grunn av den beskrevne sammenhengen mellom pigment og virulens, ble det foretatt en screening å finne en inhibitor PAH som potensielt kan utvikles til en antibakteriell forbindelse. I mennesker fører mutasjoner i PAH til sykdommen fenylketonuri (PKU), også kjent som Føllings sykdom. Dette er en arvelig genetisk sykdom med alvorlige nevrologiske påvirkninger og psykisk utviklingshemming hvis det forblir ubehandlet. Som et alternativ til den allerede etablerte behandlingen med lavproteindiett ble det også screenet for farmakologiske chaperoner, molekyler med potensial til å gjenopprette funksjon i feilfoldete proteiner. De vellykkede studiene førte til oppdagelsen av en rekke molekyler som man venter seg at skal representere en ny behandling for PKU.
Richard Davies disputerte 9.mars ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: "Flow cytometry based analyses as a tool in biomarker discovery for patient stratification in primary Sjögren's syndrome". Arbeidet ble utført ved Klinisk Institutt med Silke Appel, Petra Vogelsang og Roland Jonsson som veiledere.
Sjögrens syndrom er en kompleks autoimmun revmatisk sykdom. Pasientene sliter blant annet med tørrhet i slimhinner, spesielt i munn (xerostomia) og øye (keratokonjunktivitt sicca) som konsekvens av en kronisk betennelse i spytt- og tårekjertlene. Extraglandulære manifestasjoner kan også forekomme i blant annet ledd, muskler og nervesystemet. 90% av pasientene er kv
