Ren Mat
13.09.2016
Hva har en kunsthistoriker, en tidligere arbeidsledig, en it-konsulent, en politi og en bokhandler felles? I utgangspunktet ikke så mye, skulle man tro, men de deler en drøm - drømmen om en framtid i landbruket.
DET LYDER MERKELIG, for flukten fra landsbygda har ført ungdom i generasjoner den andre veien. Fra jorda og bygda og inn til arbeidsplasser i sekundærog tertiærnæringene i byene. Og slik er det jo fortsatt; odelsgutter og -jenter takker farvel til åker og fjøs. I Norge legges det ned rundt 1000 bruk i året, tendensen er den samme i resten av Europa. Frankrike, Europas største jordbruksland, har mistet 200 000 bønder mellom 2000 og 2010.
Men nå går det en strøm den andre veien også, fra byen og tettstedene og ut på landet. En ny generasjon ser verdien av å arbeide i og med naturen, og søker den friheten som en gård kan gi. Den økonomiske krisen og økende arbeidsledighet kan forklare noe, men ikke alt. Det er også en sterk indre motivasjon som driver disse nye bøndene. Push and pull, som geografene sier for å forklare hvorfor mennesker beveger på seg.
DE TO FRANSKE ungdommene Lucile Leclair og Gaspard d'Allens har trålet den franske landsbygda for å bli bedre kjent med dem som de kaller ny-bønder (néo-paysans). En av dem de har truffet er Alexandre, tidligere it-konsulent, nå gartner og grønnsaksprodusent i Loiredalen i Vest-Frankrike: "Jeg var helt avsondret fra naturen, alltid foran en skjerm, og jeg savnet det konkrete", forteller han i boka Les néo-paysans. For Alexandre, som for de andre ny-bøndene vi møter i boka, er livet som bonde et valg av livsstil, og det er ikke snakk om å gå fra en industriell livsstil til en annen. Nærhet til dyr, planter, natur og kunder er vesentlig, og de har derfor valgt å drive økologisk. "Økologisk landbruk er bare helt opplagt for oss", forteller David, som sammen med venninnen Soizic, driver et lite bruk på en øy i Bretagne. Øya er en del av en naturpark, og ytterst i havgapet er kontakten med elementene sterk og direkte, forteller Soizic.
Gå til medietMen nå går det en strøm den andre veien også, fra byen og tettstedene og ut på landet. En ny generasjon ser verdien av å arbeide i og med naturen, og søker den friheten som en gård kan gi. Den økonomiske krisen og økende arbeidsledighet kan forklare noe, men ikke alt. Det er også en sterk indre motivasjon som driver disse nye bøndene. Push and pull, som geografene sier for å forklare hvorfor mennesker beveger på seg.
DE TO FRANSKE ungdommene Lucile Leclair og Gaspard d'Allens har trålet den franske landsbygda for å bli bedre kjent med dem som de kaller ny-bønder (néo-paysans). En av dem de har truffet er Alexandre, tidligere it-konsulent, nå gartner og grønnsaksprodusent i Loiredalen i Vest-Frankrike: "Jeg var helt avsondret fra naturen, alltid foran en skjerm, og jeg savnet det konkrete", forteller han i boka Les néo-paysans. For Alexandre, som for de andre ny-bøndene vi møter i boka, er livet som bonde et valg av livsstil, og det er ikke snakk om å gå fra en industriell livsstil til en annen. Nærhet til dyr, planter, natur og kunder er vesentlig, og de har derfor valgt å drive økologisk. "Økologisk landbruk er bare helt opplagt for oss", forteller David, som sammen med venninnen Soizic, driver et lite bruk på en øy i Bretagne. Øya er en del av en naturpark, og ytterst i havgapet er kontakten med elementene sterk og direkte, forteller Soizic.
