Fagpressenytt

DET ER FORUNDERLIG at hyllene i butikken bugner av importerte nordiske bær og eksotiske frukter, når norske bær og frukter er noe av det beste vi vet. Vi nordmenn liker de tradisjonelle bærene, og utvalget av bær i matbutikken kan vi stort sett telle på én hånd. Ikke et vondt ord om norske jordbær, bringebær og frosne multer, men det er ikke lett å oppdrive andre bær enn disse i butikken. Mange i den eldre generasjonen regner stikkelsbær og slåpe som helt vanlige bær, men for mange av oss andre er de i ferd med å bli fremmedord. Hageeiere har i dag kanskje én busk eller to, men vi blir stadig flere hageløse byboere. Finner vi en kurv stikkelsbær i butikken, er det både uvant og stor stas.
Selv om det er liten variasjon i butikkene, kan den nordiske naturen by på et rikt utvalg av ville bær. «Sære bær» med egenskaper som er nyttige for både oss og et klimavennlig landbruk. Foruten savnet etter «gamle» sorter vekker nye bærkulturer som tindved, svarthyll og aronia interesse hos forskere, kokker og bønder - og hos forbrukerne. Er dette et uutnyttet potensial for norske bærbønder og oss bærspisere?

FRUKT OG BÆR er et av matsegmentene der Norge ikke har nådd taket. Med andre ord: Det er plass til flere og mer. Vi kan selv sanke mer bær som vokser vilt, men produsenter og dagligvarehandelen kan også tilby oss et bredere utvalg av norskproduserte, økologiske bær - både kommersielt dyrkede bær og ville bær høstet i naturen. Bær som holder seg godt, kan selges «som de er» i sesong og frosne utenom sesong. Saftige og bløte bær kan foredles til saftede og syltede matvarer året gjennom.
Brorparten av friske og frosne bær i norske butikker, også det som er syltet og saftet, er ofte fra Polen, Serbia og Spania. De økologiske bærene i frysedisken er fra Sverige og Polen. En av Norges største foredlere av frukt og bær, Lerum, skulle gjerne sett at hele deres frukt- og bærbehov ble dekket i Norge, men produksjonen er for lav. Lerum henter solbær fra Polen, tyttebær fra Sverige og nype fra Romania.
Mengden tyttebær som vokser i norsk skog, er estimert til 115 000 tonn. Mon tro hvor mye tyttebær som råtner på stilk i skogen. Ville bær utgjør en stor utmarksressurs i Norge; utfordringen er at de ofte vokser på mindre tilgjengelige steder, og høsting blir ikke lønnsomt med norske lønnskostnader. Det finnes lite organisert plukking og få mottaksstasjoner for ville bær. Likevel er det mulig å få til. Se bare på Finland der de høster økologiske, ville bær (som vi har skrevet om tidligere i Ren Mat nr. 25). Foruten utmarksressursene er det også et potensial i kommersiell bærdyrking av «nye» bærsorter.

I FRODIGE LEIKANGER i Sogn dyrkes økologisk tindved, svarthyll og blåleddved på prøvefelt. Her har Njøs næringsutvikling flere prosjekter for å utvikle nye bærkulturer med tanke på klimatilpassede sorter, nye muligheter og mer norske bær på markedet. Njøs næringsutvikling får stadig forespørsler fra nysgjerrige bønder.
- Innen nye bærkulturer er det et stort potensiale, sier Oliver Prøven, prosjektleder ved Njøs. - Tindved er den mest lovende kulturen. Den er hardfør, gir bra avling og har høy betalingsevne, sier Prøven. I ti år har Njøs prøvedyrket den oransje kuriositeten og funnet frem til de mest egnete sortene for det norske klimaet, optimale dyrkemetoder og høstemetoder.
Tindved har de siste årene blitt omfavnet som en delikatesse av kokker under fanen ny, nordisk mat. Det er kanskje ikke så rart: Smaken er unik, syrlig og kompleks. Dessuten er tindvedbusken en ideell plante å møte klimaforandringene med. Fordi busken er hurtigvoksende og får stor bladmasse, kan den være viktig i landbruket som en karbonbinder. I tillegg virker tindved som en jordforbedrer: Busken har rotknoller som i symbiose med strålesopp fikserer nitrogen fra luften. Det kraftige rotsystemet kan hindre erosjon ved å stabilisere jorda.

PÅ LAGER har Njøs tre tonn tindvedbær klart til salg. Et etablert marked for å ta imot slike bær finnes ikke i dag, og bærbøndene må drive dørsalg som gjør at lønnsomheten forsvinner. Prøven er stadig ute og leverer vareprøver til kokker.
- Pionermarkedet er hoteller og restauranter, de ønsker å skille seg ut. Bær som tindved og svarthyll bygger verdi i en meny, og kokker vil gjerne ha norske bær. Som regel møter Prøven en voldsom begeistring: Wow! - Kokkene synes at den norske tindveden er bedre på smak, forteller han. - Kvaliteten vi har klart å oppnå på bærene her, overgår de importerte. Bærene høstes på greiner som fryses direkte og treskes for bær. Da f�