Fagpressenytt

Revisors rolle er å gi eksterne regnskapsbrukere en uavhengig mening om årsregnskapet. Til grunn for revisors mening om regnskapet ligger en dyp innsikt i foretaket, testing av dokumentasjon og omfattende vurderinger. Dybden i revisors kunnskap om foretaket og hvordan revisor har utført sin testing og vurdering, har så langt ikke kommet til uttrykk i kommunikasjonen fra revisor. Brukerne av regnskapet har etterspurt et regelverk som gjør det mulig for revisor å dele sin kunnskap om foretaket og gi leserne innsikt i hvordan revisor har kommet frem til at regnskapet som helhet er gjort opp i overensstemmelse med regnskapsreglene. Hensikten med de nye kravene er å imøtekomme etterspørslene fra brukerne.
Et sentralt prinsipp i den nye revisjonsberetningen er at det viktigste kommer først, slik at det er lett tilgjengelig for brukerne. Konklusjonen er følgelig plassert øverst i dokumentet, umiddelbart fulgt av forbehold dersom revisor er uenig i regnskapet, og deretter
presisering hvis revisor ønsker å vise til forhold som er av grunnleggende viktighet for å forstå regnskapet. Standardisert ordlyd kommer mot slutten.Den viktigste endringen er imidlertid innføringen av et avsnitt hvor revisor skal beskrive hva som har vært sentralt i revisjonen. Revisors beskrivelser av sentrale forhold i revisjonen hjelper leserne med å forstå hvilke aspekter ved et risikoforhold som medfører særskilt oppmerksomhet fra revisors side, og gir økt innsikt i uvanlige omstendigheter og betydelige skjønnsmessige vurderinger revisor har gjort i sin revisjon. Formålet er ikke å konkludere på det enkelte forhold, men å beskrive hvorfor revisor mener noe er sentralt, og hvordan revisor har håndtert disse sentrale forholdene i revisjonen. Omtalen kan inneholde en indikasjon på resultatene av revisjonshandlingene som er gjennomført, og viktige observasjoner knyttet til forholdet.
Dette nye avsnittet er obligatorisk i revisjonsberetninger til foretak med børsnoterte aksjer eller obligasjoner, og vil etter hvert også bli obligatorisk for andre foretak av allmenn interesse, som banker, kredittforetak og forsikringsforetak.1
HVORDAN REVISOR BESLUTTER HVA SOM ER SENTRALT FOR REVISJONEN
Under revisjonen av regnskapet velger revisor ut forhold som får særskilt oppmerksomhet. Utvelgelsen skjer på basis av den dype kunnskap revisor har om foretakets forretningsvirksomhet, og regnskapsreglene som benyttes av foretaket. Områdene som velges ut, kan være områder som er utsatt for en forhøyet risiko for feil, for eksempel fordi ledelsen må utøve betydelig skjønn. Områder som krever betydelig skjønn, kan være knyttet til vanskelige regnskapsestimater som nedskrivninger, valg eller anvendelse av regnskapsregler, komplekse regnskapsrutiner og kvalitative aspekter ved opplysninger i regnskapet. Uvanlige transaksjoner i løpet av regnskapsåret som får stor betydning for regnskapet, kan også bli gjenstand for særskilt oppmerksomhet fra revisors side. Dette kan være transaksjoner som ikke skjer så ofte, som oppkjøp eller salg av deler av virksomheten, transaksjoner med nærstående parter eller transaksjoner som
1. Kravet om at revisor laget et avsnitt om KAM i revisjonsberetningen, blir obligatorisk for foretak av allmenn interesse som banker, kredittforetak og forsikringsforetak når de nye EU-reglene og EUs forordning om revisjon av foretak av allmenn interesse innføres i Norge. Dette kan skje med virkning fra 2019 eller 2020.

ligger utenfor ordinær drift. Betydelige økonomiske, regnskapsmessige, regulatoriske eller bransjerelaterte endringer som påvirker forutsetninger i regnskapet eller skjønnsmessige vurderinger, kan også kreve særskilt oppmerksomhet fra revisors side.
Hvilke sentrale forhold som skal tas med i revisjonsberetningen, påvirkes av enhetens størrelse og kompleksitet, typen virksomhet og de faktiske forholdene og omstendighetene ved revisjonsoppdraget, herunder kommunikasjonen med ledelsen, styret og revisjonsutvalget. Kommunikasjon med ledelsen, styret og revisjonsutvalget bidrar til å beslutte hvilke av forholdene revisor har fokusert på, som er av størst betydning ved revisjonen.
Å bestemme hvilke av forholdene som var av størst betydning ved revisjonen, er gjenstand for profesjonelt skjønn. Fra listen over forhold som krevde særskilt oppmerksomhet, og basert på kommunikasjonen med ledelsen, styret og revisjonsutvalget, velger revisor ut de forholdene som var de mest sentrale i revisjonen, og som derfor er KAM som skal kommuniseres i revisjonsberetningen. Den engelske betegnelsen
Key Audit Matter, eller forkortelsen KAM, er blitt vanlig i norsk dagligtale. Betegnelsen KAM brukes derfor også i artikkelen sammen med det norske uttrykket
sentrale forhold i revisjonen.

ERFARINGER FRA DET FØRSTE ÅRET MED KAM
HVA INVESTORENE MENER OM KAM
Undersøkelser viser at investorene leser informasjonen revisor gir i KAM, og at de finner den nyttig. Revisjonsberetninger med KAM ble innført fra og med årsregnskapet for 2016 i land som bruker de internasjonale revisjonsstandardene (ISA), herunder Norge. Etter ett år er det få tilgjengelige undersøkelser og statistikker for Norge, men vi kan se hen til en god undersøkelse fra markedet i Hong Kong gjort av PwC. Undersøkelsen er interessant både fordi den er basert på et svært stort datamateriale,2 og fordi den omfatter intervjuer med investorer. Her er noen av observasjonene som ble gjort:

2. PwC Hong Kong har undersøkt 1 453 beretninger på Hong Kong Stock Exchange: http://www.pwccn.com/en/audit-assurance/ enhanced-auditor-s-report.pdf • Generelt var brukerne fornøyd med den økte innsikten i