Det er stor variasjon i hvordan kommunene ivaretar kvaliteten i Den kulturelle skolesekken. Det viser en ny evaluering av de 12 direktekommunene.
I oktober la Oxford Research fram rapporten «Nærhet, autonomi og demokratisering - en evaluering av direktekommuneordningen i DKS». Direktekommunene er kommuner som har tatt på seg hele ansvaret for Den kulturelle skolesekken (DKS) i sin kommune.
I rapporten er kvaliteten på ordninga et sentralt tema, og forskergruppa anbefaler at Kulturtanken vurderer å utarbeide felles rutiner for å kvalitetssikre DKS-tilbudet i kommunene. Vi kan også lese at det i hovedsak er byråkrater som har fått i oppgave å gjennomføre anbudsrunden for neste års skolesekkprogram.
- Det er veldig mange forskjellige måter å drive kvalitetssikring på i direktekommunene. Det er totalt sett få byråkrater, en liten nisje på få personer, som bestemmer hvilke møter barn og unge skal ha med kunst og kultur. DKS er et samarbeid mellom kunst- og kultursektor og skole, men hvor er skolesektoren i arbeidet med programmering og kvalitet? Det er veldig variabelt hvordan man driver kvalitetssikring, sier prosjektleder Elisabet S. Hauge i Oxford Research.
* Teksten fortsetter under bildet.
Har evaluert direktekommunene: Elisabet S. Hauge ved Oxford Research.
Pressefoto
- Når vi ut til de riktige kunstnerne?
I Bærum har de tatt kvalitetsarbeidet på alvor, sjøl om de gjerne skulle hatt noen felles nasjonale føringer å jobbe etter.
- Kvalitet er førsteprioritet, understreker Tom Wulff, avdelingsleder ved kulturskolen og DKS-koordinator i Bærum kommune.
Kommunen har en referansegruppe - et programråd - som består av rektorer fra barne- og ungdomsskoler, en lærer i grunnskolen, en ansatt fra bibliote
