Hva innebærer det å lede et lite forskningssenter i 2018? Talentene dras mellom krav om å bli internasjonale forskerstjerner og forsøk på å leve et hverdagsliv. Derfor trengs en leder som ser enkeltforskernes behov og legger ambisjonene på riktig nivå. I Trondheim har Senter for kjønnsforskning gitt Siri Øyslebø Sørensen utfordringen. Med mastergrad, doktorgrad og forskerkarriere fra NTNU vet hun godt hva hun skal lede.
- NTNU har formet meg som fagperson, men det var ikke akkurat en snever form, sier Øyslebø Sørensen.
Hun begynte i lederstillingen i januar 2018. Etter noen måneder i tospann med tidligere leder Merete Lie, tok hun over etter påske. Det er et tillitsverv, med hovedansvar for forskningen på senteret - men også for visjonene.
- Jeg ønsket å ta ansvar og å påvirke. Jeg er engasjert i kjønnsforskningsfeltet, og mener det er viktig å opprettholde feltet her på NTNU og nasjonalt, sier hun.
Interesse for makt
Øyslebø Sørensen er opptatt av kjønn og makt i institusjoner og organisasjoner, og skrev blant annet doktorgradsavhandling om kvotering til bedriftsstyrer. Hun ble sikker på at hun hadde funnet rett vei da hun sto på talerstolen og fortalte næringslivet om funnene sine. Rett før det var hennes tur fortalte Ansgar Gabrielsen, Høyremannen som har fått æren for kvoteringsreformen, sin versjon.
- Gabrielsen fortalte historien slik den ofte har blitt fortalt, om seg selv som frontfigur og arkitekten bak reformen, forteller hun.
Hennes forskning viser derimot at reformen var resultat av mye arbeid som har foregått over lang tid i både næringslivet og kvinnebevegelsen.
