En rapport om ny avtalefestet pensjon (AFP) ligger nå på bordet og partene i arbeidslivet er i hovedtrekk enige om linjene. Problemet er finansieringen, der står partene langt fra hverandre. Samtidig er det politisk strid om hvorvidt staten skal ta en større del av regningen. Solberg-regjeringen har holdt igjen, men Ap-leder Jonas Gahr Støre har gått langt i å love mer støtte fra staten.
OPPFØLGING AV TARIFFOPPGJØRET
Som oppfølging av tariffoppgjøret i 2018, ble det nedsatt en gruppe bestående av arbeidslivets parter som skulle utarbeide et alternativ til dagens AFP-ordning. Det var særlig ønske om en ordning som oppleves mer forutsigbar. Felles mål for gruppen var å arbeide fram en framtidig AFP-ordning med bedre samsvar mellom tid ansatt i AFP-bedrift og hva man får utbetalt i pensjon. Man ønsket også at en framtidig full opptjening i ordningen gir en ytelse på linje med dagens nivå på AFP, samt at bedriftenes kostnader til en framtidig AFP-ordning holdes på dagens nivå.
SKISSE TIL REFORMERT AFP
I mai 2021 la partene fram en skisse til utredning av en mulig reformert AFP-ordning i privat sektor. Hovedgrepene partene har blitt enige om, er å ha en gradvis opptjening til AFP under yrkeskarrieren. Prinsippet er at man får mer fra ordningen jo lengre man er i ordningen. Dette innebærer at langt flere vil få en gradert AFP-ytelse, og at færre får ingenting fra AFP-ordningen. Flere unge arbeidstakere vil se seg tjent med å jobbe i en bedrift med tariffavtale med AFP-bilag. Det er en tro på at en reformert AFP vil gjøre at flere ønsker å organisere seg og få tariffavtale på bedriften de er ansatt i.
STATENS BIDRAG
Solberg-regjeringen
