Blant foredragsholderne var journalist Ståle Grut i NRKbeta.
Han forteller Journalisten at allmennkringkasteren har tatt i bruk 360-videoer ved flere anledninger. Blant annet for å skildre følelsene ved å komme på skolen første skoledag i en promo for serien Jenter. NRK brukte også teknologien da utenrikskorrespondent Morten Jentoft skulle besøke Olga som bor ved frontlinjen i Makijivka i Ukraina. Dette for å gi seerne en følelse av at de var til stede hjemme hos henne.
Må gjøres ordentlig
Men Grut er klar på at videoene ikke egner seg til alle journalistiske formål.
- Det må gjøres ordentlig, og ha et formål. Det er viktig å velge riktige prosjekter og angripe det på en annen måte enn med vanlig kamera. Det som møter publikum skal ha god kvalitet, sier Grut til Journalisten.
Han mener det er en nøtt å knekke hvordan medier kan bruke 360-videoer på hendelsnyheter. 360-kameraet blir kalt en empati-maskin fordi det i større grad føles ut som du som seer faktisk er der og opplever det som skjer, forklarer Grut. Han tror det følelsesregisteret formatet spiller på kan utfordre etikken, spesielt på hendelsesnyheter.
Selve opptaket med 360-kamera må planlegges mer som en teaterscene, forklarer han. Der er alle skuespillerne synlige til enhver tid og hverken regissør eller fotograf kan være tilstede.
Journalistisk virkemiddel
De siste tre årene har Teknisk Ukeblad jevnlig produsert 360/VR-videoer som del av journalistikken. Med innovasjonsstøtte fra Google har de siden i sommer satset betydelig sterkere på VR, både redaksjonelt og kommersielt.
Alle journalistene i Teknisk Ukeblad har fått enkel opplæring i 360/VR-produksjon, og tilgang på kamera. Kameraet skal i prinsippet være med ut på alle reportasjene.
- Vi har prøvd mye forskjellig, og det er fint å kunne prøve og feile. Det er jo en utfordring at alt kommer med i bildet. Der du før kunne gjemme deg bak kamera, vil du som journalist og fotograf nå synes hele tiden, sier ansvarlig Eirik Helland Urke for VR i Teknisk Ukeblad.
Eirik Helland Urke i Teknisk Ukeblad. Foto: Angelica Hagen.
Gode tilbakemeldinger
VR-journalistikk har sine begrensninger. Blant annet på hvordan leserne kan konsumere videoen når ikke mange har VR-briller. Samt er det vanskelig å få til nærbilder og zoome, som på vanlig kamera.
Likevel har Teknisk Ukeblad fått mange gode tilbakemeldinger.
- Det er en helt annen måte å tenke på. Det er nye regler som gjelder. Jeg mener det ligger gode muligheter i dette til å fortelle historier og formidle opplevelser. Det er opplagt et sterkt journalistisk virkemiddel.
BBC har laget en egen huskeliste for bruke av VR i journalistikk:
Planlegging er viktig og tidkrevende
Folk bruker det forskjellig - ikke alle ser seg rundt
Fotorealisme ikke nødvendig
VR-headset er og oppleves ulikt (Vive og Cardboard er forskjellige)
God lyd er veldig viktig
Husk nettløsninger
Begrens variablene, start enkelt
Journalisten møtte Ståle Grut hos Teknisk Ukeblad der han holdt foredrag. Foto: Angelica Hagen.
