Det startet som et samarbeid med den sørlandsbaserte organisasjonen Utsattmann, som drives av tidligere ofre for overgrep. Det var viktig for redaksjonen å finne tabuer ingen snakker om. De har derfor vært i kontakt med svært mange menn som har vært utsatt for overgrep som barn. Ikke alle har villet stå fram, men da har de vært til hjelp for redaksjonen med å finne de riktige problemstillingene.
Mennene som har stått fram på nrk.no er tilknyttet organisasjonen Utsattmann. Det var ikke planlagt, men Welhaven Løchen forteller at det gjorde det enklere siden mennene har tenkt mer gjennom det som har skjedd, og at journalistene kunne stole på at de ikke fikk en psykisk knekk etter å ha stått fram.
Dybdesamtaler
Da det viste seg at flere av mennene NRK var i kontakt med hadde opplevd overgrep fra flere overgripere, sjekket de med eksperter og rapporter fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Da viste det seg at om du først har vært utsatt for overgrep, har du seksdoblet sjansen for at det skal skje igjen som voksen.
Og slik har de jobbet med problemstillingene; fått innspill av utsatte og sjekket dette opp mot rapporter og dommer. Men noen tabuer har vært vankeligere å ta tak i. Welhaven Løchen nevner som eksempel tilfeller der mor er overgriper. Det er et tema som er vanskelig å belyse, med mange etiske hensyn.
- Det har vært en vurdering om hvor mye vi kan skrive av det som blir sagt, men vi slo fast at om vi skal belyse dette temaet må vi kunne bruke rene ord, som for eksempel ereksjon og orgasme. Gjennomgangstanken ble at de som er utsatt må forholde seg til dette hver dag og ikke har noe filter. Vi visste det ville bli hard kost, men derfor ville ikke vi heller legge på noe filter.
Skjermdump fra NRK.no med artikkelserien om seksuelle overgrep.
Kontaktet alle pårørende
De har vært i kontakt med alle pårørende og tatt flere hensyn. Blant annet når det kommer til de utsattes barn. Mange har fått lese over artiklene og sett videoene i forkant, slik at det ikke skulle bli en ekstra belastning.
Det har vært mye å ha kontroll på for de to journalistene, og det var spesielt viktig for dem at sakene ikke ble desket gjennom flere ledd.
Welhaven Løchen og Nystøl måtte også ta ekstra etiske hensyn på grunn av publiseringen, som skulle gå bredt både på nett og TV. I tillegg til å være i kontakt med alle pårørende og terapeuter, har de fått råd av NRKs etikkredaktør Per Arne Kalbakk.
NRK-journalistene har bruk mye tid på å organisere prosjektet og å skrive arbeidsliste.
- Det har vært en jobb man ikke kan legge fra seg når man går fra jobb klokken 16. Vi har skrevet mail med hverandre og kilder klokken 2 på natta.
Overgriper snakker ut
NRK-journalistene oppsummerer arbeidet som typisk gravejournalistikk i dokumenter og rapporter, men at de i tillegg har snakket med utallige muntlige kilder.
De har hatt god tid til å jobbe med saken, til tross for vanlig turnusarbeid. De mener det har vært avgjørende for å være sikker på at ikke kildene blir skadelidende.
Det å få en dømt overgriper til å snakke, har også vært en prosess som har tatt tid. De fant ham til slutt gjennom terapeuten.
Welhaven Løchen forteller at de allerede har fått en del tilbakemeldinger fra lesere. Hun opplyser at det er mange utsatte som kjenner seg igjen i det som har vært publisert. Tilbakemeldingene som går på at artiklene er for bokstavelige kommer fra andre enn de som har vært utsatt for overgrep.
Journalistene Kim Nystøl og Liv Eva Welhaven Løchen. Foto: Asbjørn Odd Berge/NRK.
