Ett utvalgsmedlem tok dissens.
I programmet prøvde programleder Andreas Wahl å manipulere skolevalget på Lillestrøm videregående skole i forkant av kommunevalget høsten 2019.
Programmet fikk mye kritikk og skapte stor debatt da det ble sendt samme høst.
Falsk identitet
Mange i utvalget mente at NRKs hensikter var prisværdige, men at metoden som ble brukt, likevel ble for problematisk.
- Metoden er for meg problematisk sett opp mot presseetikken og VVP. Det handler i bunn og grunn om tilliten til mediene, sa Frode Hansen, representant for redaktørene i utvalget.
Han sa at punkt 3.10 i VVP er klokkeklar på at falsk identitet bare skal brukes i unntakstilfeller.
- Forutsetningen er at falsk identitet er eneste mulighet til å avdekke forhold med vesentlig samfunnsviktig betydning. Kunne de gjort det på en annen måte her? Ja, det mener jeg de kunne, sa Hansen.
- Interessant produkt
Flere viste til at valgmanipulasjon ved falske nyheter har skjedd i andre land, og at dette dermed kunne ha blitt behandlet journalistisk med en mer standard metode.
- Jeg synes denne saken var vanskelig. Et besnærende og veldig interessant produkt som NRK presenterer, sa PFU-leder Anne Weider Aasen.
Hun mente det var klart at denne dokumentaren hadde stor læringseffekt, både for de som var med på eksperimentet, og for seeren, på en annen måte hvis man bare hadde vist til eksempler fra at valgmanipulasjon har skjedd i andre land.
- Og så handler det om hvor høyverdig og viktig målet må være for å hellige middelet, sa hun.
Aasen trakk inn at dette handler om å påvirke unge mennesker, som er i en alder der de tilegner seg kompetanse om demokrati, og ikke bare handler om å påvirke et skolevalg.
Hun pekte også på at det er viktig for redaksjonelle mediene å hegne om tilliten fra publikum i en tid der det er påstander om falske nyheter.
- Mediene skal vokte seg vel å gå den veien selv, nesten uansett hvor viktig formålet er, sa PFU-lederen.
Tolket 1.5 på en ny måte
PFUs sekretariat innstilte på at NRK skulle felles for punkt 1.5 og 3.10. Flere i utvalget var noe usikre på bruken av 1.5, som er utformet slik:
«Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.»
Få har tidligere blitt felt på bakgrunn av dette punktet, og sekretariatet skreiv selv i sitt forslag til uttalelse at de tidligere har tatt dette punktet i bruk i saker med svake, utsatte enkeltpersoner og grupper, men at de nå også trekker inn en demokratisk perspektiv.
- Slike metoder kan ha påvirker førstegangsvelgere i lokalavalget, som uten tvil kan være skadelig for demokratiet, så da mener jeg at man kan argumentere for 1.5, sa Frode Hansen.
Avviste brudd
Det er Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) som har klaget inn NRK.
De klagde med samtykke fra flere politiske ungdomspartier som stilte liste ved skolevalget på denne skolen, ifølge PFUs saksdokumenter.
LNU mente NRK har brutt Vær varsom-plakaten (VVP) på disse punktene:
1.5, om pressens plikt til å beskytte
3.2, om opplysningskontroll
3.3, om klare premisser
3.10, om falsk identitet
NRK avviste i sitt tilsvar at de hadde brutt god presseskikk.
Les hele tilsvarsrunden her.
NRK mente på sin side at programmet var viktig får å sette søkelys på demokrati: «Prosjektet skal vise at demokratiet kan være sårbart, også i et stabilt samfunn».
De viste også til at Folkeopplysningen i denne episoden ønsket å sette søkelys på hvordan man forholder seg til feilaktig informasjon og manipulasjoner i sosiale medier.
NRK skreiv at dette ville de prøve ut i en «reell norsk virkelighet», fordi de trodde det ville føre til en mye bredere debatt, enn å bare gjengi eksempler fra utlandet.
I tilsvaret viser de også til at det ikke er noen konkrete eksempler på at Folkeopplysningens metoder har skadet ungdomspartiene.
Folkeopplysningen er produsert av Teddy TV.
Image-text:
NRKs Folkeopplysningens episode om valgmanipulasjon ble behandlet av PFU onsdag. Her ved programleder Andreas Wahl.
Foto: Teddy TV
