Politimann Jostein Sandvik mener til og med at når barn og unge kommer i kontakt med norsk kultur og litteratur i skolen, forebygger det kriminalitet, ifølge Klassekampen.
Men mange norsklærere er bekymret for at skjønnlitteraturen er på vikende front, til fordel for mer nytte- og redskapstenkning i faget.
- Å gjøre norskfaget mer instrumentelt er jeg skeptisk til fordi språk og kultur henger tett sammen. Norskfaget handler ikke om å gi karakterer, men å bygge karakter, sier Thom Jambak.
- Skjønnlitteratur har bidratt til viktige veivalg
Jambak, som er norsklærer og medlem av sentralstyret i Utdanningsforbundet, fyrte av startskuddet for en debatt om norskfaget i kronikken Norskfaget som nasjonsbygger i Aftenposten før jul. Her ga han norskfaget æren for at Norge er et av verdens beste land å bo i, og han argumenterte for at det har ført til at vi forvalter oljeformuen bedre. Det er nemlig ikke bare kunnskap som bygger landet, det er like viktig med de verdiene som blir videreført gjennom skolen, mener han.
På pauserommet utenfor kontoret i Utdanningsforbundet forteller han over en kopp kaffe om foreldrene som var hjelpepleier og snekker, men at det var metervis med bokhyller i hjemmet, og at sitater fra Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson satt løst.
- Denne dannelsen som mine foreldre, som ikke har høyere utdannelse, representerer, har gjort at Norge som nasjon har tatt de riktige valgene til fellesskapets beste, og at vi har høy tillit til hverandre, sier Jambak.
Smigret av frihet
Det store skiftet skjedde med Kunnskapsløftet i 2006, da det ble slutt på krav om at bestemte norske skjønnlitterære forfattere som Henrik Ibsen og Sigrid Undset, det som kalles den litterære kanon, skulle leses i læreplanene. Nå ble det opp til læreren selv å bestemme.
- Som ung lærer ble jeg først smigret over hvor stor frihet læreplanen ga. Men så svarte en lærer at han ikke syntes Ibsen var viktig da jeg spurte hvilket Ibsen-stykke han ville velge for sin klasse, og det syntes jeg var urovekkende. Vi trenger en felles litterær
