Fagpressenytt

Undertrykkelsen under diktaturet til general Franco forvandlet Spania til et land oversådd med massegraver. For å skape det nye samfunnet den spanske fascismen ønsket, var det nødvendig å utrydde tusenvis, de som under den II Republikken (1931-1939) var i ferd med å bygge et samfunn hvor mennesker hadde rettigheter. Fascistene myrdet tusenvis av lærere som alfabetiserte familiene til daglønnede landarbeidere som levde under tilnærmet føydale forhold; tusenvis av fagforeningsfolk, som våget å motsette seg de store kapitaleierne og kreve bedre arbeidsforhold og sosiale rettigheter og var eksemplet som gjorde at de dårligst stilte arbeiderne reiste seg; tusenvis av politikere og sosiale ledere i små landsbyer, som klarte å bevisstgjøre og overbevise flertallet i samfunnet om at det var nødvendig å forandre landet; forfattere og intellektuelle som Federico Garcia Lorca og Leopoldo Alas og mange andre som ble myrdet av kulene til fascistene, når kupplederne skrek «Død over de intellektuelle!»

Grove brudd på menneskerettighetene.
Diktaturet begikk grove brudd på menneskerettighetene, titusener forsvant, kvinner ble voldtatt og 500.000 politiske fanger ble internert i konsentrasjonsleire for å omskoleres. Homoseksuelle ble fengslet og lesbiske innestengt i psykiatriske sentre og utsatt for elektrosjokk. Og de innførte apartheid, hvor seierherrene hadde alle rettigheter, mens de som tapte var rettsløse. Da regimet på 50-tallet kjøpte inn de første vaksinene mot poliomyelitt, ble vaksinen forbeholdt barn av fascistene.

Lært opp til skyldfølelse. Da diktaturet falt, etter nesten fire tiår (1939-1975), var d