BUSKAP
17.09.2018
Avsetning av norsk fôrkorn gjennom kraftfôr er en viktig bærebjelke i norsk landbrukspolitikk. Vi ser imidlertid nå en trend med overlagring av norsk fôrkorn for tredje året på rad inn i ny sesong.
Kraftfôr med høgt innhold av norsk korn, kan gi glimrende resultater og bedret økonomi i mange fôringssituasjoner. Kraftfôrblandinger basert på norsk korn kan spesielt anbefales sammen med godt konservert grovfôr og ytelse opp til 8 - 9 000 kg mjølk.
Bruk av norsk korn i kraftfôr til drøvtyggere
Vi har over en periode på 10 - 15 år sett en vridning fra kraftfôrblandinger basert på norsk korn, over til blandinger med høgere andel importerte karbohydrater. Dette er drevet frem av avdråttsøkning i besetningene og fornøyde kunder. Vi ser imidlertid noen mørke skyer i horisonten da det for tredje året på rad må overlagres fôrkorn fra en sesong til neste. Årsaken til overskudd er økte norske kornavlinger og at det brukes noe mindre norsk korn totalt til drøvtyggere. Dette skyldes økt salg av kraftfôr til høge ytelser med høgere importandel.
Når det er overskudd av norsk korn blir det samtidig reduserte kvoter for import av karbohydrater. Dette kan på sikt gi utfordringer i forhold til leveranser, kvalitet og pris på toppyterblandinger hvis vi ikke klarer å øke avsetning av norsk korn.
Ikke alle trenger importerte karbohydrater
Importerte karbohydrater som mais, betepulp/roesnitter og melasse er viktige råvarer i rasjoner til høgtytende kyr og dyr som får en høg andel kraftfôr per dag. Men i en situasjon med begrensede muligheter for import av disse råvarene, er det uheldig hvis mange bruker kraftfôrtyper med mye importerte råvarer til kyr i låg produksjon som får moder
Gå til medietBruk av norsk korn i kraftfôr til drøvtyggere
Vi har over en periode på 10 - 15 år sett en vridning fra kraftfôrblandinger basert på norsk korn, over til blandinger med høgere andel importerte karbohydrater. Dette er drevet frem av avdråttsøkning i besetningene og fornøyde kunder. Vi ser imidlertid noen mørke skyer i horisonten da det for tredje året på rad må overlagres fôrkorn fra en sesong til neste. Årsaken til overskudd er økte norske kornavlinger og at det brukes noe mindre norsk korn totalt til drøvtyggere. Dette skyldes økt salg av kraftfôr til høge ytelser med høgere importandel.
Når det er overskudd av norsk korn blir det samtidig reduserte kvoter for import av karbohydrater. Dette kan på sikt gi utfordringer i forhold til leveranser, kvalitet og pris på toppyterblandinger hvis vi ikke klarer å øke avsetning av norsk korn.
Ikke alle trenger importerte karbohydrater
Importerte karbohydrater som mais, betepulp/roesnitter og melasse er viktige råvarer i rasjoner til høgtytende kyr og dyr som får en høg andel kraftfôr per dag. Men i en situasjon med begrensede muligheter for import av disse råvarene, er det uheldig hvis mange bruker kraftfôrtyper med mye importerte råvarer til kyr i låg produksjon som får moder
