Det var 3. mai at Henriette Westhrin bebudet sin overraskende avgang som generalsekretær for Norsk Folkehjelp. Beslutningen ble tatt etter at hun hadde lansert et forslag til omorganisering og en mer enhetlig kommandostruktur for det internasjonale arbeidet.
Intensjonen hadde vært å sikre en mer helhetlig risikohåndtering i ulike land der Folkehjelpen driver sitt internasjonale arbeid, men innebar samtidig at lederne for mineryddingsarbeidet i større grad måtte underordne seg ledelsen for den øvrige virksomheten.
Ønsket ryggdekning i sentralstyret
Det viste seg imidlertid at et flertall i sentralstyret avviste å ta forslaget opp til behandling.
Westhrin hadde på forhånd orientert arbeidsutvalget om at hun ønsket å ha sentralstyret i ryggen i dette spørsmålet og ville trekke seg som generalsekretær dersom hun ikke fikk sentralstyrets støtte.
Høsten i forveien hadde organisasjonens eksterne internrevisor, revisjonsfirmaet PwC, gitt en anbefaling om at organisasjonens ledelse burde se på hvordan man kunne håndtere risiko på en bedre måte.
Det var denne «bestillingen» Westhrin hadde besvart, sier en kilde i organisasjonen.
«På bakgrunn av internrevisjonsrapporter har det kommet frem at Norsk Folkehjelp ikke har et helhetlig risikobilde på tvers av de internasjonale programområdene.»
Referat fra sentralstyremøte i Norsk Folkehjelp, desember 2022.
«På bakgrunn av internrevisjonsrapporter har det kommet frem at Norsk Folkehjelp ikke har et helhetlig risikobilde på tvers av de internasjonale programområdene. Det ble derfor besluttet å se på styringsmodellene for det internasjonale arbeidet. PwC, som allerede har god kjennskap til NF gjennom internrevisjonene, bistår i prosessen», heter det i protokollen fra et sentralstyremøte i desember 2022.
USA-trøbbel, måtte inngå forlik
Etter det Panorama nyheter forstår, innbefatter den helhetlige tilnærmingen til risikohåndtering både omdømmerisiko, økonomisk og politisk risiko, resultatrisiko på prosjektnivå og risiko på individnivå for den enkelte ansatte (blant dem mange mineryddere) og i målgruppene Folkehjelpen støtter.
Problemer og konflikter kan i neste omgang redusere bistandsgiveres vilje til å finansiere organisasjonens arbeid - eller føre til krav om tilbakebetaling av midler.
Norsk Folkehjelp får støtte til sitt internasjonale arbeid fra en rekke ulike land, blant dem USA. I 2018 inngikk organisasjonen et forlik med amerikanske myndigheter om å betale 16 millioner kroner for påstått brudd på vilkår i en avtale med USAID.
Saken handlet om palestinske rettighetsorganisasjoner, press fra Israel-lobbyen og amerikanske krav om å ikke ha kontakt med personer eller organisasjoner på USAs forbudslister relatert til «terror-støtte».
Ekstern internrevisor påviste «avvik»
Ordningen med en ekstern internrevisor i Norsk Folkehjelp kom på plass i 2019. Siden den gang har revisjonsfirmaet PwCs bistands- og utviklingsavdeling - under ledelse av veteranen Anne-Marie Helland (tidligere generalsekretær i Kirkens Nødhjelp) - påpekt en rekke svakheter ved Folkehjelpens risikohåndtering i enkeltland.
Blant programmene der det ble funnet «avvik», var Libanon, Irak, Laos og ved et globalt treningssenter for minehunder i Bosnia. I senere tid er også Kambodsja, Zimbabwe og Sør-Sudan blitt satt under lupen, framgår det av styreprotokoller. I de fleste av disse landene driver Norsk Folkehjelp parallelt med både utviklingsarbeid og minerydding.
Til sammen har organisasjonen virksomhet i om lag 40 land. I mange av disse landene er spennvidden i organisasjonens internasjonale arbeid stor - fra mineryddingsarbeid i samarbeid med landets myndigheter til tradisjonell humanitær og langsiktig utviklingsarbeid i samarbeid med lokale rettighetsorganisasjoner, forklarer flere kilder overfor Panorama.
Støtter partnere som er i konflikt
Risikoen kan for eksempel oppstå når én del av organisasjonen samarbeider med en statlig militær aktør om minerydding, mens en annen del driver rettighetsarbeid overfor en sosial gruppe. Denne gruppen kan ha mistillit til eller stå i en konflikt med den samme militære aktøren, og omvendt, forklarer en kilde tett på organisasjonen.
Han påpeker at Folkehjelpen i mange land er helt avhengig av et godt samarbeid med statlige militære aktører, som i andre sammenhenger kan bli kritisert for overgrep mot enkelte befolkningsgruppers rettigheter.
I slike sammenhenger er det svært viktig at «den venstre handa veit hva den høyre gjør», understreker han.
Har drevet «sin egen butikk»
Flere kilder viser til at organisasjonens internasjonale arbeid har vært delt i to store avdelinger, hvorav den ene - minerydderavdelingen - i stor grad har fått leve sitt eget liv. På ledelsesnivå har det også gjennom mange år vært kulturforskjeller, i noen grad preget av at flere ledere innenfor minerydding har hatt militær bakgrunn.
Mens avgått generalsekretær Henriette Westhrin har ledet det vanlige nødhjelps- og utvikli
