Panorama Nyheter
25.10.2017
Et norsk behandlingssenter mot ebola i Sierra Leone kostet 109 millioner kroner. Men kun 33 pasienter ble behandlet. Et sterkt sikkerhetsfokus gjorde at deler av den norske innsatsen ble svært dyr og ineffektiv, hevdes det i en fersk masteroppgave.
Våren 2014 kom det en rekke advarsler om faren for en ebola-epidemi i Vest-Afrika. Vestlige land reagerte halvhjertet. De fleste ga relativt små summer, blant dem Norge som i starten ga fire millioner kroner til bekjempelse av sykdommen, Men da en norsk helsearbeider selv ble smittet av ebola, endret det seg. Den norske innsatsen mot epidemien ble massivt trappet opp. Motivasjonen var at Norge ville hjelpe, men samtidig var vi også i stor grad opptatt av egen sikkerhet - å hindre smittespredning mot Europa og Norge, mener Antoine de Bengy Puyvallée.
Han er forskningsassistent ved Senter for utvikling og miljø og har skrevet en tverrfaglig masteroppgave om den norske ebola-responsen i 2014. I arbeidet med oppgaven har han blant annet intervjuet en rekke personer som var sentrale i den norske ebola-responsen, blant annet i Utenriksdepartementet og Helsedepartementet.
I august 2014 erklærte Verdens helseorganisasjon at spredningen av ebola var «en internasjonal helsekrise». Den internasjonale innsatsen ble trappet opp. Norge ga 80 millioner kroner til innsatsen mot sykdommen.
Vendepunkt
Gå til medietHan er forskningsassistent ved Senter for utvikling og miljø og har skrevet en tverrfaglig masteroppgave om den norske ebola-responsen i 2014. I arbeidet med oppgaven har han blant annet intervjuet en rekke personer som var sentrale i den norske ebola-responsen, blant annet i Utenriksdepartementet og Helsedepartementet.
I august 2014 erklærte Verdens helseorganisasjon at spredningen av ebola var «en internasjonal helsekrise». Den internasjonale innsatsen ble trappet opp. Norge ga 80 millioner kroner til innsatsen mot sykdommen.
Vendepunkt
