- Det er en helt annen etterspørsel fra politisk ledelse om å komme med uttalelser i dag enn for ti og tjue år siden, sier en erfaren embetsmann i UD.
Globalisering, økende åpenhet og debatt, voksende kommunikasjonsstaber, politikeres profileringsiver og framveksten av sosiale medier framheves som noen av forklaringene på fenomenet.
Veldig ofte handler uttalelsene om land som ligger langt unna Norge. Men hvilken betydning har det så at lille Norge mener noe om Russlands sabelrasling i Ukraina, voldseskaleringen i Marib, sex-overgrep i Tigray-krigen, politisk uro i Niger eller kuppet i Myanmar? Vi har spurt fire utenrikspolitiske forskere.
Cecilie Hellestveit
Konflikt- og folkerettsforsker ved Universitetet i Oslo.
1. Hva er verdien av et lands utenrikspolitiske uttalelser?
Offisielle utenrikspolitiske uttalelser kan ha to funksjoner: politisk og folkerettslig. Politiske uttalelser uttrykker støtte eller fordømmelse. Enkelte uttalelser har en folkerettslig funksjon. De kan støtte eller fordømme, men uttrykker samtidig Norges holdning til hva som er gjeldende sedvanerett eller traktat-tolkning. I folkeretten er det gjerne statene som står for regelutvikling og regeltolkning, og slike uttalelser er en viktig kilde.
Både norske uttalelser om Russlands atferd på Krim og om israelske bosetninger har denne doble funksjonen, altså både politisk og normativt. Her er formålet like mye å bekrefte en regel (og konstatere at den er brutt), som å fordømme handlingene. Selv om landet ikke endrer handlingsmønster, kan altså uttalelsene ha betydelig verdi. En tredje type uttalelser advarer eller varsler om tiltak, som retorsjoner eller mottiltak. Da er vi i over i en ny divisjon.
2. Hvilken påvirkningskraft har egentlig et lite land som Norge i denne sammenheng?
Det varierer med hva vi søker å oppnå. Uttalelser kan ha mange formål - for eksempel å ta avstand fra en gitt politikk, å søke å endre en politikk eller åvise støtte til en alliert. Det er sjelden at umiddelbar endring i en annen stats handlingsmønster er formålet på kort sikt. Igjen er situasjonen litt annerledes når det er tale om det normative. I politikken er det kjøttvekta som rår, mens i folkeretten er i prinsippet alle statene like.
For No
