Journalist Publisert fredag 05. mai 2023 - 08:39 Oppdatert fredag 05. mai 2023 - 09:00 Del på e-post
- Utgangspunktet er retten til mat, en grunnleggende menneskerettighet. Når folk ikke har mat i magen, er andre investeringer i utvikling krevende, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) til Panorama.
I ministerens eget hjertebarn, regjeringens nye strategi for matsikkerhet, er den afrikanske småbonden blitt en hovedprioritet for norsk bistand. I strategien heter det at småskalaprodusenter er ryggraden for lokal matsikkerhet, at de står for produksjonen av mesteparten av all mat som blir spist, og at mellom 70 og 80 prosent av befolkningen i Afrika sør for Sahara jobber innen fiske- og jordbrukssektoren.
Samtidig, heter det, er det et paradoks at mange av de som rammes hardest av matkrisen, er nettopp disse bøndene og fiskerne - og at afrikanske land, som egentlig har ressursene til å brødfø seg selv, importerer mat for om lag 60 milliarder dollar årlig.
Det er dette Senterpartiets utviklingsminister ønsker å bidra til å endre med den nye strategien «Kraftsamling mot svolt».
- Primærnæringene for land i utvikling er en enorm sektor, med stort potensial for verdiskaping - hvis det gjøres riktig. Nå står vi i en matsikkerhetskrise, hvor vi vet at vi risikerer å ikke produsere nok mat til verdens befolkning. Og så vet vi at verdens befolkning øker og at matproduksjonen ikke er bærekraftig. Jeg vil gå så langt som å si at de globale matsystemene er ødelagte, og nettopp derfor er det viktig at også vi bidrar til at utviklingsland får på plass bærekraftige systemer, sier Tvinnereim.
Tette skott med landsbygda og byene
Senterpartiets utviklingsminister mener regjeringen har spisset innsatsen sammenlignet med tidligere norsk innsats for bedre matsikkerhet.
- Denne sektoren kan være ekstremt kompleks. Tidligere har man sagt at alt er viktig. Men Norge kan ikke gjøre alt, og derfor har vi spisset strategien inn mot småbønder og verdikjedene fra småbonden til lokale markeder, altså lokal og regional verdiskaping.
Dersom småbonden eller -fiskeren får mulighet til å øke sin produksjon, og solgt maten i et marked, vil det gi ringvirkninger til hele sektoren, forklarer Tvinnereim.
- Med denne satsingen håper vi å bidra til jobbskaping, innen eksempelvis foredling og logistikk, ja, egentlig innen alt det vi kjenner fra vårt eget land, som har vært en forutsetning for at Norge kunne gå gjennom et hamskifte, da bøndene organiserte seg og industrialiseringen førte til økt produktivitet i landbruket. Folk flyttet til byene, og norske bønder produserte for norske markeder. Det var et bevisst valg å sette småbonden i fokus i denne strategien - fordi det vil gi de største ringvirkningene.
Tvinnereim påpeker at en slik organisasjonsmodell ikke er en selvfølge.
- I veldig mange utviklingsland ser vi at mye av matkonsumet i byene er basert på import fra utlandet, og at det er tette skott mellom produksjonen på landsbygda og konsumentene i byen. Dersom vi kan bidra til at bønder kan produsere for egne markeder, så er det en god investering, sier Tvinnereim.
- Du vil bidra til å overføre den norske modellen?
- Jeg har ikke lyst til å kalle dette det. Dette er verdiskaping på egne ressurser.
- Norge har brukt bistandspenger på lignende tiltak, som bondekooperativer, i samarbeidsland siden 1970-tallet. Hvorfor tenker du at dette er annerledes?
- Vi fikk en rekke lærepenger på 70-tallet, og dette er det forsket mye på. Faktum er at dette må skreddersys til en lokal kontekst. Kooperativer kan være en god idé i enkelte land, men overhodet ikke i andre. Det som er sikkert,
