«Generelt vil større kjernebidrag gjøre det lettere for organisasjonene å planlegge og følge opp felles prioriteringer.
St.meld. 27, 2018-2019
Solberg-regjeringen formulerte det slik i en stortingsmelding fra 2018-2019:
«Hvordan vi fordeler våre økonomiske bidrag mellom kjernebidrag og øremerkede midler, betyr mye for organisasjonene som mottar støtte. Anbefalinger om godt multilateralt giverskap tilsier økt kjernestøtte og flerårige bidrag.»
En sammenligning med fire andre «likesinnede» giverland tyder likevel på at Norge ikke er særlig gode på andel «kjernestøtte» til multilateral bistand. Derimot er vi nordisk mester i andelen «øremerking».
I tillegg til å slå våre nordiske naboer i denne upopulære øvelsen øremerker vi også mye mer bistand enn det «likesinnede» giverlandet Nederland, men mindre enn Storbritannia.
Statistikken stammer fra OECDs utviklingskomité DAC og er fra 2020. Det vil si mens Solberg-regjeringen fortsatt styrte over norsk bistand.
Støre-regjeringen kuttet
Regjeringsskiftet synes heller ikke å ha bidratt til å stake ut ny kurs i retning av økt kjernestøtte til FN-organisasjoner og Verdensbanken, en holdning det har vært bred støtte til på Stortinget - med unntak av Frp.
Under behandlingen av revidert nasjonalbudsjett våren 2022 - etter Russlands invasjon av Ukraina - var Ap/Sp-regjeringens forslag å kutte 440 millioner kroner i støtten til FNs utviklingsprogam (UNDP) og drøyt 357,5 millioner til FNs barnefond (Unicef). Forslaget innebar blant annet at kjernestøtten til Unicef skulle kuttes med over 72 prosent.
Kjernestøtte er også en forutsetning for at organis
