- Da endringen ble presentert, var det noen kritiske røster. Ansatte er engstelige for hvor dette fører hen. Vi har hatt en lang prosess hvor klubben opplever at vi til dels er blitt hørt. Gunnar (Stavrum) har et sterkt ønske om å modernisere redaksjonen og få den mer trimmet for dagens journalistikk. Uroen er knyttet til om Nettavisen har ressurser til å ha to adskilte løp hvor det arbeides med raske nyheter og lange nyheter samtidig.
Erfaringene fra slik prosesser over hele bransjen er at det som kanskje ser bra ut på papiret, ikke nødvendigvis ser så bra ut i praksis. Kartet stemmer ikke alltid med terrenget. Likevel er hans oppfatning at journalistene stort sett er positive.
Fungerende klubbleder Kjetil Mæland. Foto: Tommy Brakstad, Nettavisen
Ved å dele opp redaksjonen i to enheter håper ledelsen på å kunne skjerme journalistene som arbeider langsiktig i langt større grad. Men, sier Mæland, det skal også være rom for en viss rotasjon.
- I Nettavisen er det mange som har en lang karriere bak seg, som har et godt kildenettverk og som på den måten får tilgang til nyheter. Har de en sak, så vil de få mulighet til å løse den.
Vil profesjonalisere nyhetsdekningen
Ansvarlig redaktør Gunnar Stavrum forteller at han har hentet inspirasjonen til omstillingen i utlandet. Særlig i svenske Aftonbladet. Da hadde redaktøren allerede gått og tenkt på å endre redaksjonens struktur en stund. I Stockholm ble han forklart hvordan den svenske storavisen arbeidet under dekningen av terrorangrepet på satireavisen Charlie Hebdo. De hadde organisert slik Stavrum hadde tenkt også Nettavisen måtte gjøre og han ble styrket i troen på at dette var en trygg retning å begi seg i.
De som skal jobbe med breaking news skal bli best i klassen på nettopp dette. Medarbeiderne som skal arbeide i denne gruppen må være drillet på å få ting kjapt ut, samt evnen til å mobilisere når store ting skjer.
- Dette har alltid vært en viktig del av Nettavisen å vinne kampen om tid. Vi vil profesjonalisere en gruppe som skal ha det som fokus.
Tanken oppstod hos redaktøren som et slags problem, alle journalistene forsøkte i det daglige etter beste evne å fylle begge rollene. Derfor skal de 42 i redaksjonen, som deles nærmest 50-50, dyrkes i hver sin gruppe. De skal bli eksperter på sine områder, men det betyr ikke at de som jobber med raske nyheter ikke skal ha fagkompetanse på enkelte områder, og at de som jobber med lange nyheter ikke skal ha tidsfrister.
Tilbake i sporet
Heller ikke Nettavisen, som de senere årene har levert gode resultater, har sluppet unna svikten i reklamemarkedet. Mæland, som også sitter i styret som de ansattes representant, forteller at selv om livreima strammes, er det ingen konkrete planer som påvirker størrelsen på bemanningen.
- Vi kommer til å oppleve tøffe tider, slik andre også gjør. Og så opplever vi forslaget fra ledelsen som et forsøk på å møte fremtiden framoverlent. Å sitte stille på rumpa er det verste man kan gjøre i dag. Endringer må til, og de ansatte må bli dratt med på disse, sier klubbleder Mæland.
De siste par månedene i 2015 og første par i 2016 var ikke nevneverdig gode. Stavrum sier at de i april, mai og juni er tilbake på det sporet de skal være.
- Vi omstiller og justerer oss etter et nytt marked. Jeg har samme grunnsynet som de andre har at det har skjedd radikale endringer for bransjen det i siste året.
Han sier at det per nå ikke er noen planer om endringer i redaksjonens størrelse, men at han like lite kan garantere mot at de ansetter fire nye eller kutter ti stilinger.
- Omstilling handler om å følge bevegelsen i markedet og akkurat nå har vi begynt å få ordentlig fart igjen.
Gunnar Stavrum vil ha journalister som er best i klassen på kjappe nyheter. Foto: Birgit Dannenberg
