Når noen aviser får mindre støtte i år enn i fjor, skyldes det forhold som alltid har påvirket fordelingen mellom avisene i ordningen, og da i hovedsak endringer i opplaget - den ene eller den andre veien.
At Vårt Land får nesten fire millioner kroner mindre i tilskudd i år enn i fjor skyldes i hovedsak tre ting: Vårt Land har hatt en nedgang i opplaget, Bergensavisen har hatt en kraftig opplagsvekst og Morgenbladet har gått over i en ny støttekategori etter å ha endret utgivelsesfrekvens fra én til to utgaver i uken.
Da Medietilsynet la fram sin prognose for fordeling av årets produksjonstilskudd i juni i år var vi tydelige på at et eventuelt økt tilskudd til Morgenbladet, dersom avisen kvalifiserte til støtte i en annen kategori, og et eventuelt tilskudd til Dagbladet Pluss, dersom publikasjonen kom inn i ordningen, ikke var tatt hensyn til.
Vi gjorde det altså klart at det var usikkerhet relatert til prognosen. På det tidspunktet var det heller ikke klart hvordan økningen på fem millioner kroner skulle fordeles. Det ble avklart først da Kulturdepartementet fastsatte satsene nå i høst. Medietilsynet forstår godt støttemottakernes behov for forutsigbarhet, og har som mål å lage så presise prognoser som mulig. Det er likevel slik at det er mye vi ikke kan forutsi før søknadene er ferdig behandlet og satsene er vedtatt av Kulturdepartementet, og det er nettopp derfor vi må ta en rekke forbehold i prognosen som presenteres.
Alternativet er å ikke legge fram noen prognose, men det gir avisene enda mindre forutsigbarhet.
Image-text:
Endringer i opplaget er hovedårsaken til at noen aviser får mer, mens andre får mindre, påpeker Mari Velsand i Medietilsynet i dette innlegget. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix