Arkitektur N
15.06.2017
En god idé er i mange tilfeller ikke nok, det må også kunne dokumenteres at den er god. Einar Bjarki Malmquist har snakket med Niels Lassen i Skanska om et forskningsprosjekt som frembringer dokumentasjon for gode ideer innen naturlig klimatisering av kontorbygg.
Tenk deg et bygg som skal prosjekteres med en kostnadsramme på ca. én milliard kroner. Arkitekten har en god idé, som både kan gi god arkitektur, lav energibruk og spare byggherren for mange millioner, men kan ikke dokumentere at den vil virke. Hva skjer da? Vil byggherren høre på arkitekten og risikere at en eventuell leietaker ikke synes at lokalene tilfredsstiller forventningene? Eller vil oppdragsgiveren tenke at det er best å ikke ta risikoen og i stedet velge dokumenterte løsninger? Dette er et typisk scenario. Ofte er det slik: God idé, men udokumentert. Da blir det ikke noe av den.
Skanska Teknikk har satt igang et forskningsprosjekt med det enkle navnet "Naturligvis". Da jeg besøkte arbeidspakkeleder Niels Lassen for å få innsikt i tankegangen og de mest interessante parametrene i prosjektet, ble det en samtale som pendlet mellom temaene inspirasjon og dokumentasjon. Særlig kontorbygget 2226 i Lustenau i Østerrike, tegnet av arkitektene Baumschlager Eberle, er en viktig referanse. 2226 ble presentert i Arkitektur N nr. 1-2015, og viser et imponerende samvirke mellom god arkitektur og naturlig klimatisering, med minimal bruk av tekniske anlegg og knapt behov for oppvarming. Forskningsprosjektet som Lassen styrer handler om hvordan man kan komme nærmest mulig en slik løsning i Norge. Og for å forstå hvordan ting fungerer i Norge og forskningens betydning, dreide samtalen seg raskt, og ikke overraskende, om dokumentasjon.
Niels Lassen: I dag stilles det veldig store krav til dokumentasjon innenfor byggebransjen. Det skal stå på papiret at det virker. Du skal ha bekostet lab-tester, rapporter og ordnet med øvrig dokumentasjon. Du skal så å si kunne dokumentere alt. Dette trengs for å redusere risikoen for byggherren og i mange tilfeller også for entreprenøren. Og det typiske innenfor ventilasjonsbransjen er at de som har ressurser og kan ha råd til det, får til en slik dokumentasjon, mens en naturlig klimatiseringsløsning eller en løsning for naturlig ventilasjon, som muligens fremstår som noe mer ullen og vanskelig å dokumentere, kommer til kort. Så ønsket vårt har vært å bruke ressursene til å få på plass en god og troverdig dokumentasjon for løsningene som gjelder for naturlig klimatisering. Og så har vi identifisert hvor skoen trykker mest.
EBM: Hvorfor var dere så ivrige etter å få til dette? Det må jo ha noe å gjøre med at det kjentes som om det var noe som manglet i tankesettet?
NL: Det har sitt utspring i at man ser at det er store utfordringer med å aktivisere bedre løsninger i byggebransjen med tanke på klimagassutslipp. Løsningene har blitt mer energieffektive, men bare opp til ett punkt, egentlig. Og for å komme til det punktet har nye moderne bygninger blitt veldig teknisk kompliserte og fått mange nye feilkilder. Det har på et vis blitt for komplisert, både med tanke på selve byggingen og på drift og vedlikehold.
EBM: Hva menes
Gå til medietSkanska Teknikk har satt igang et forskningsprosjekt med det enkle navnet "Naturligvis". Da jeg besøkte arbeidspakkeleder Niels Lassen for å få innsikt i tankegangen og de mest interessante parametrene i prosjektet, ble det en samtale som pendlet mellom temaene inspirasjon og dokumentasjon. Særlig kontorbygget 2226 i Lustenau i Østerrike, tegnet av arkitektene Baumschlager Eberle, er en viktig referanse. 2226 ble presentert i Arkitektur N nr. 1-2015, og viser et imponerende samvirke mellom god arkitektur og naturlig klimatisering, med minimal bruk av tekniske anlegg og knapt behov for oppvarming. Forskningsprosjektet som Lassen styrer handler om hvordan man kan komme nærmest mulig en slik løsning i Norge. Og for å forstå hvordan ting fungerer i Norge og forskningens betydning, dreide samtalen seg raskt, og ikke overraskende, om dokumentasjon.
Niels Lassen: I dag stilles det veldig store krav til dokumentasjon innenfor byggebransjen. Det skal stå på papiret at det virker. Du skal ha bekostet lab-tester, rapporter og ordnet med øvrig dokumentasjon. Du skal så å si kunne dokumentere alt. Dette trengs for å redusere risikoen for byggherren og i mange tilfeller også for entreprenøren. Og det typiske innenfor ventilasjonsbransjen er at de som har ressurser og kan ha råd til det, får til en slik dokumentasjon, mens en naturlig klimatiseringsløsning eller en løsning for naturlig ventilasjon, som muligens fremstår som noe mer ullen og vanskelig å dokumentere, kommer til kort. Så ønsket vårt har vært å bruke ressursene til å få på plass en god og troverdig dokumentasjon for løsningene som gjelder for naturlig klimatisering. Og så har vi identifisert hvor skoen trykker mest.
EBM: Hvorfor var dere så ivrige etter å få til dette? Det må jo ha noe å gjøre med at det kjentes som om det var noe som manglet i tankesettet?
NL: Det har sitt utspring i at man ser at det er store utfordringer med å aktivisere bedre løsninger i byggebransjen med tanke på klimagassutslipp. Løsningene har blitt mer energieffektive, men bare opp til ett punkt, egentlig. Og for å komme til det punktet har nye moderne bygninger blitt veldig teknisk kompliserte og fått mange nye feilkilder. Det har på et vis blitt for komplisert, både med tanke på selve byggingen og på drift og vedlikehold.
EBM: Hva menes
